Jeg respekter selvfølgelig at ethvert parti selv må bestemme hvem de vil samarbeide med, men jeg forbeholder meg retten til å følge med på hvordan dette skjer. I dette tilfellet er det ille.
Borgerlig alternativ
Sp gikk til valg i fjor sammen med de borgerlige partiene i Stange. Sp fikk tilbud om å være ordførerkandidat nettopp for å hindre at Sp skulle gå rett i klypa på Ap som erfaringsvis fyller på med nye støttepartier etter hvert sin de går tom for egne velgere. Sp takket ja til tilbudet og Aasa Gjestvang ble lansert som felles ordførerkandidat.
Litt ubeskjedent kan vi si at Sp fikk mange ekstra stammer av den grunn og Gjestvang fikk mye ekstra publisitet på grunn av den spenningen som dette tilførte valget i Stange.
Mulighet for maktskifte
Tidligere er det få som har giddet å sitte oppe valgnatta i Stange, hvor Stange Ap har styrt sammenhengende fra 1924. Ved valget i fjor var det plutselig mulig å få til et maktskifte som er veldig sunt for demokratiet og vi klarte det nesten.
Pensjonistpartiet (Pp) kom dessverre på vippen og jeg vet ikke hva slags politiske konsesjoner PP fikk av Ap, men Pensjonistpartiet sørget i hvert fall for at Ap kunne styre videre, selv etter 83 år ved makta i Stange.
Tragisk for demokratiet
På bakgrunn av dette er det tragisk for demokratiet at Sp har solgt seg til Ap/Sv. Med Sp’s sterke stilling i Stange vil det ved neste valg heller ikke bli mange som gidder sitte oppe valgnatta og Aasa Gjestvang kan se langt etter å bli ordfører
Gjestvang sier i artikkelen, sitat: «Vi ønsker å være et ansvarlig sentrumsparti». Sitat slutt. Da må Gjestvang ha misforstått aksen i norsk politikk. Sp har både nasjonalt, på fylkesplan og nå her i Stange forlatt sentrum og beveget seg langt ut på venstreaksen og må være det største politiske linjeskiftet som har skjedd i Norge.
Interesseparti
Sp het Bondepartiet inntil 1959 og er med andre ord er et interesseparti hvor grunneierinteressene står sentralt og har ikke mange sammenfallende interesser med arbeiderbevegelsen. Dette skaper erfaringsvis mange innebygde konflikter som krever mange interne avklaringer og gir liten politisk kraft.
Sp har riktig nok også tidligere latt seg kjøpe og jeg tanker da på kriseforliket i 1935. Kriseforliket var en avtale mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet som ble inngått i de harde 30- åra. Arbeiderpartiet støttet Bondepartiets krisepolitikk for jordbruket, mens Bondepartiet støttet Arbeiderpartiets overtakelse av regjeringsmakten og utgjorde dermed det parlamentariske grunnlaget for regjeringen Nygaardsvold den første tiden.
Bytter lojalitet
Det er helt legitimt å forhandle seg til posisjoner og innflytelse, men ikke for enhver pris og ikke uten å ha ryggdekning i forhold til velgerne og partiprogrammet som man velges på. Sp gikk til valg sammen med de andre borgerlige partiene med Aasa Gjestvang som felles ordførerkandidat.
Det å bytte lojalitet, bytte blokktilhørighet og å snu ryggen til oss som støttet deg fram i valgkampen, er foraktelig. Det må ikke bli slik i politikken at også partiene legger seg ut på anbud.
ERIK RINGNES
Artikkelen ble publisert i Hamar Arbeiderblad 4.12.2008
Klikk her for å komme til forsiden