Ved første øyekast fortoner forslaget seg som enda et eksempel på en lovfestingskåt regjering. Dette er ikke bare et lovfestingsforslag, det er en panikkreaksjon. Et nødskrik. En nødbremse som Sp-leder Navarsete trekker i så hardt hun kan, i håp om å stoppe et tog hun selv har vært med på å få på skinner. Det har nemlig gått opp for henne at samhandlingsreformen, de rødgrønnes kommunale prestisjeprosjekt, gir alvorlige bivirkninger: Reformen kan blåse nytt liv i debatten om kommunesammenslåinger.
Samkommuner et pussig påfunn
Samkommuner, samhandlingsreform, sammenslåingsdebatt. Man kan bli matt av mindre. Dessverre henger alt sammen med alt i dette tilfellet. Samkommunemodellen er et pussig Sp-påfunn som nesten ingen i kommune-Norge er interessert i. Åtte år etter at modellen ble innført, finnes hele to norske samkommuner. De involverte kommunene har slått sammen en liten del av administrasjonen, men har beholdt sentrale oppgaver. Samkommunen er en konstruksjon laget for å unngå sammenslåing av kommuner.
Kommunesammenslåing
Nå kommer snart den store overføringen av helsetjenester fra sykehus til kommuner, kalt samhandlingsreformen. Og med den, som troll av eske, har det dukket opp et utbredt ønske om kommunesammenslåing. Hver fjerde rådmann og hver femte ordfører mener deres kommune bør slås sammen med andre for å kunne takle reformen, viser en undersøkelse KS har gjennomført. Det er umulig for de fleste kommunene å nå målene med samhandlingsreformen uten at de først blir større, synes mange av dem som styrer kommunene. Revolusjon! Små kommuner snakker om sammenslåing. Om enn ikke helt frivillig, dog av eget ønske. Dette er et sjeldent godt tidspunkt for å gjenopplive prosessen med lage en sårt trengt ny kommunestruktur.
Behov for helsekommuner
Underlig at saken kom så brått på Senterpartiet. For da ideen om samhandlingsreformen ble lansert av Bjarne Håkon Hanssen, la han vekt på at reformen ville kreve "helsekommuner på minst 10.000 innbyggere". Deretter ble begrepet helsekommune og tallet 10.000 lagt i en skuff. Nå påstår de rødgrønne at reformen fint lar seg gjennomføre uten sammenslåinger.
Bare synd for Senterpartiet at de det gjelder ikke lar seg overbevise av den endrede retorikken. Enda verre må det oppleves at en rekke kommuner alt er i gang med å utrede hvordan de kan samarbeide eller slå seg sammen for å håndtere reformen.
Vil ikke ha sammenslåing
Det var ikke slik Liv Signe Navarsete hadde tenkt seg det hele. Hvem har sagt at kommunene etter eget forgodtbefinnende kan bestemme hvordan de omsetter reformens krav? Hvem har bedt om en ny kommunesammenslåingsdebatt? I hvert fall ikke statsråden! Dette vil hun ha slutt på, straks. Navarsetes plan er å kjempe ned sammenslåingstrollet med det samme, slå det i hjel med lovfestingskølla før det våkner til live for fullt.
Får hun det som hun vil, kan statsråden slå to fluer i ett smekk. På kort sikt får hun drept debatten om kommunesammenslåing, på lang sikt kan hun tvinge flere kommuner inn i samkommunesporet. Slik sikrer kommunalministeren at en reell kommunereform blir skjøvet ut i fremtiden, kanskje for godt. Jo flere samkommuner, desto mindre sannsynlig blir en omfattende endring av dagens kommunestruktur.
Samkommuner = mer byråkrati
Lovfesting av en kommunemodell ingen vil ha – dette er drøy kost. Med forslaget gjør kommunalministeren det klart at lokaldemokrati ikke er like viktig for henne som ideologiske tvangstanker. Innføring av samkommunemodellen vil bety at enda flere politiske saker løftes ut av kommunestyrene. Vi vil få enda mer byråkrati, gjennom et fjerde forvaltningsnivå styrt av indirekte valgte politikere. Lovfesting av samkommunen blir atter et steg i retning av å uthule det lokale folkestyret, en pris Navarsete åpenbart er villig til å betale for å kunne dyrke Senterpartiets altoverskyggende fetisj: varig vern de minste kommunene. Lokalpolitikken og kommunene våre fortjener bedre enn dette.
Av Rebekka Borsch, fylkesleder i Buskerud Venstre.