Underlig skoleprioritering

Regjeringen prioriterer fortsatt feil tiltak i skolen. I stedet for å løse lærernes og elevenes behov, skaper de nye problemer i skolen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Studenter, høgskole, universitet, studier

Foto: Microsoft

Venstre har over tid i sine alternative budsjetter foreslått mer penger til etter- og videreutdanning for lærere. Dette fordi dagens ordning for kompetanseheving av lærere gjør at mange kommuner ikke benytter seg av ordningen av økonomiske eller praktiske årsaker.

I det reviderte nasjonalbudsjettet foreslår regjeringen at pengene som ikke blir brukt, overføres til andre tiltak.
Venstre hadde foretrukket at pengene i stedet ble brukt til å støtte opp under kommunenes reelle planer for etter- og videreutdanning.

Nå vil regjeringen pøse disse pengene inn i "oppfølging av elever som presterer faglig svakt på 10. trinn og i videregående opplæring". I praksis betyr det at man skal prøve å redde stumpene for svake elever det siste halve året i 10. klasse og i overgangen inn i videregående skole. Venstre mener dette nok en gang er å begynne i feil ende. En god løsning ville derimot vært å satse på tilrettelagt leksehjelp, mer praktisk undervising og mer målrettet satsing på rådgiving og kompetanseheving i ungdomsskolen. Det ville forbygget frafall i videregående.

Regjeringens medisin går igjen ut på å prøve å rette opp de feil deres egen politikk resulterer i. Det kunne vært klokt å gjøre jobben skikkelig fra starten av, men Venstre oppfatter at det vil ikke regjeringen bruke de pengene som trengs for å gjøre. Regjeringen synes tydeligvis det er lettere å lage billige løsninger og prøve å framstå som handlekraftige. Det vil nok en gang elevene og lærerne tape på.

Sindre Westerlund Mork
Gruppeleder i fylkestinget

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**