De fleste som bor på Ammerud og Grorud har opplevd sterkt økende tungtrafikk i senere tid, noe som også avisinnlegg i lokalpressen har gitt uttrykk for. Det dreier seg om enorme lastebiler med hengere fylt med stein, så vel som store tankbiler til og fra Huken pukkverk. Dette til tross for at Plan og bygningsetaten i krystallklare ordelag har gitt til kjenne at Oslo Vei AS har overskredet sitt mandat og sprengt bort langt mer masse enn de har lov til. Byråden har krevet stopp i all videre sprengning til saken er avklart.
Provokasjonen overfor befolkningen er grov. Ikke sjelden må privatbiler stoppe for å slippe fram tungtransporter som kommer fra forskjellig retning. Det er bekreftet fra pålitelig hold at så vel lastebiler som vogntog går i skytteltrafikk til og fra Huken og tømmer sin last fra toppen av det ca. 20 m. høye asfaltberget og ned på siden (se foto). Denne framgangsmåten øker den samlede tungtrafikk til og fra Huken betydelig. I vinter ble det ofte observert at også fortauet ble tatt i bruk, og at farten var altfor stor. Det er helt utrolig at våre myndigheter tillater dette, ikke minst av omsorg for barns skolevei. Sykling i Ammerudveien er for tiden å betrakte som ren hasard. Det synes mer nærliggende å flytte asfaltverket til stedet hvor steinen blir brutt, framfor å øke tungtransporten ved å kjøre steinen til Huken!
Tingene tilspisset seg etter at Bystyret i fjor høst enstemmig sa nei til den tidligere planlagte tunnelen, noe entreprenørselskapet Oslo Vei AS åpenbart ikke har klart å svelge. Selskapet var jo startet i 2001 for å tjene penger, som adm. direktør Arnt Rønning i sin tid kunne betro meg.
Oslo Vei AS er et heleid kommunalt selskap, slik at det er kommunen som sitter på begge sider av forhandlingsbordet i denne saken. De impliserte er godt kjent med beboernes plager gjennom alle år og burde videre være kjent med ulovligheter helt fra den spede begynnelse på 70-tallet. Den gang skulle bruddet fylles igjen etter hvert som massene ble tatt ut. Urealistisk kanskje, men det sier likevel sitt, sammen med løftene om stenging fra bl.a. ordfører Nordengen og ordfører Bull i sin tid.
Det er valgår, og Groruddalen er et populært og takknemlig område å slå politisk mynt på.
Blant flere innlegg kan vi også lese at byråd Bård Folke Fredriksen faktisk skal "løfte nye områder på Ammerud" ved å satse på språkopplæring og få flere ut i arbeid. AP-toppene i Grorud bydelsutvalg vil flytte Idrettshøyskolen til Huken. Det virker som om våre politikere bevisst nekter å ta inn over seg realitetene i Hukensaken ved å snakke om andre ting.
Det er åpenbart en konflikt mellom loven og rettsoppfatningen i denne saken. Jeg etterlyser handling fra våre bestemmende politiske myndigheter, lokalt så vel som sentralt. Det er for lengst et anerkjent prinsipp at lovgivningen foruten å gjennomføre rettsstatens idé, også må ha til oppgave å fremme velferdsstatens idé. Dette skulle være en av bærebjelkene i vårt demokrati. Det er imidlertid profitt uten ansvar som synes å være det bærende element i Huken saken. Dette hadde aldri latt seg gjøre om det hadde dreid seg om et privateid selskap, da hadde det vært stopp for lenge siden.
Hva er det som gjør at enkelte tror at folk ansatt i stat og kommune er mer å stole på i økonomiske spørsmål enn folk i private foretak? Med andre ord, at stat og/eller kommuneansatte skal være ærligere og ha større integritet? For meg er dette et paradoks, jeg har alltid ment at kontroll må til som en del av ethvert foretak – innbakt i enhver avtale – uansett hva det gjelder. Det hadde vært helt topp om dette ikke var nødvendig, men naivitet er ikke det riktige verktøy for å styre eller lede et foretak. Vannverkssaken, div. kommunale vedlikeholdssaker, Adeccosaken (hvor kommunen også hadde kontrollansvar), og nå også Hukensaken er grelle eksempler på hvor galt det kan gå når denne kontrollen svikter.
Til slutt, jeg etterspør en klar redegjørelse her i avisen fra Grorud bydelsutvalg. De er satt til å være ombudsmenn og forvaltere av våre interesser. Jeg vil vite hvor saken står, slik at vi som beboere har noe å forholde oss til. Dere har tidligere vist mot i saken, fortsett med det! .
Anne-Karin Kjeldset
Ammerud