Dette var noe av det Veivåg sa i debatten:
Jeg tror at i dagens bysamfunn, er det lokale fritidsmiljøet, ungdomsklubbene og foreninger av alle slag, viktigere enn noen gang for et godt oppvekstmiljø også fordi vi trenger mange møteplasser som bidrar til integrering. Jeg er veldig stolt av min egen bydel, Alna. Her har både administrasjon og politikere sluttet med å kjøre ungdomsarbeidet frem som den årlige salderingsposten. Tvert imot har bydelen satt ungdomstiltakene først, og de har gjort det med en bredde som imponerer. Alna bydel kan vise til nedgang i barnevernssaker fordi man klarer å fange opp problemer på et tidlig tidspunkt og til reduksjon i kriminalsaker. Dette er god politikk, og i tillegg er det også god økonomi for bydelen. Men så er det viktig at politikere og administrasjon fortsetter å spille på lag med ungdommen. Som et tiltak vil Venstre vil gå inn for at det jevnlig holdes ungdomshøringer i bydelene.
Når barn og unge blir en stadig større andel av befolkningen, må vi også ta diskusjonen om hvordan de kan få større innflytelse. Vi kan glede oss over at vi har et Barne- og ungdomsråd (BURO) og et Sentralt ungdomsråd som fungerer godt. De leverer innenfor sine ansvarsområder og de gir viktige innpill til den politiske debatt. I denne saken har de spesielt pekt på nødvendigheten for å styrke den lokale medvirkning, dvs. gi ungdom større innflytelse i bydelene. Her er det mye upløyd mark. Det er viktig at byrådet tar en dialog med bydelene for få på plass gode medvirkningsprosesser for ungdom. De som skal overta byen bør få være med å prege utviklingen så tidlig som mulig. Det er også grunnen til at Venstre går inn for en forsøksordning med stemmerett for 16-åringer. At H og Frp ikke støtter et slikt forslag, er å forvente. De har aldri markedsført seg som særlig radikale. Men så skjer det som vi ofte ser her i bystyret at også Ap kryper inn på den konservative siden. De liker ikke forandring og dermed får det partiet ellers sier om ung medvirkning en ganske hul klang. Det er trist at ikke Ap våger å satse på ungdommen. Et kommunevalg med deltakelse av 16-åringer hadde vært viktig virkemiddel for å tvinge partienes kandidater til å tenke ungdomspolitikk. Nå får de det litt lettere, og det har de egentlig ikke fortjent.
Ordfører
SV og Ap må gjerne angripe Venstre. Det er vel ellers ikke så mye annet de får gjort om dagen. Men de kunne godt funnet en annen sak. SV (Partiene) vet meget vel at det var V som skapte flertall for kulturkortet. Så langt har ikke ordningen blitt noen suksess. Det må vi erkjenne. Derfor sier vi i våre merknader og i et forslag som ligger på bystyrets bord at nå lar vi kulturkortet virke 1 år. Deretter skal vi evaluere opplegget og gå gjennom hele ordningen — i et samarbeid mellom byrådet og Sentralt ungdomsråd – så får vi se hvilke løsninger som er realistiske. I det arbeidet tar man selvsagt med innspillet fra Ungdommens bystyremøte. Det, ordfører, er både å ta ordningen, Ungdommens bystyremøte og Sentralt ungdomsråd på alvor.
Men SV og Ap har åpenbart ikke behov verken for evaluering, eller for å utrede hva en omlegging koster. Partiet kan vel knapt nærme seg en sak her i bystyret uten å legge på penger. Det kan de gjøre i trygg forvisning om at de har ikke ansvar verken for budsjett eller regnskap. Og — måten de fremmer sine forslag på, gir en god indikasjon på at de heller ikke regner med å få et slikt ansvar.
Ordfører
Det er åpenbart at jeg kom til å tråkke på en øm tå hos.. .Og ømme tær skal man lytte til. De har ofte meget å fortelle.
Jeg holder fast ved at før vi eventuelt legger om kulturkortet, så krever det et visst utredningsarbeid. Det er nødvendig både å tenke gjennom hele regelverket og så må vi i tillegg vurdere kostnadene. Det kan tenkes at både ungdomsorganisasjonene og politikerne finner ut at pengene kan brukes bedre på andre områder.
Å ikke ta seg tid til slike vurderinger, slik AP og SV legger opp til — er for å si det på en pen parlamentarisk måte, dønn useriøst.