Havnen i Drammen må sees i sammenheng med fjordplanene til våre nabokommuner. Rådmannen i Lier fortalte blant annet hvordan kommunen har ambisjoner om en ny kystbebyggelse med nullutslipp, samtidig som arealene skal gi både samfunns- og privatøkonomisk avkastning. Christensen spurte videre om det var nødvendig med et knutepunkt for bane, sjø og vei i Lier — eller om et slikt knutepunkt kunne høre mer naturlig hjemme andre steder.
Fra Liers planer, gikk seminaret videre til Oslo sin gjennomføring. Styreleder for havnen, Bernt Stilluf Karlsen, fortalte hvordan Oslo kommune hadde tatt Venstre og Høyre sin drøm om en sjøfront til glede for byens befolkning, fra plan til gjennomføring. Havnetstyret fikk følgende mandat fra politikerne: Havnen som organisasjon skal frigjøre havneområder — slik at folk kan komme ned til fjorden. Samtidig måtte selve havnedriften utvikles og effektiviseres — for å håndtere havneforpliktelsene. Oslo halverte områdene som ble benyttet til tradisjonell havnedrift, og de måtte følgelig dramatisk effektivisere gjenværende havn. Styreleder fortalte hvordan Oslo tidlig bestemte at havn og åpen kyst, bolig og annen næringsvirksomhet skulle sameksistere. Finansieringsoppskriften var som følger: Havnen flyttet ut (av et område), solgte området, tjente penger på salget og utvikle områdene med tjente penger. Slike symmetritanker, mente styrelederen, måtte også være mulig i Drammen.
Deretter fortalte vår egen Odd Einar Dørum hvordan politikerne hadde startet prosessen. Venstre hadde i samarbeid med Høyre bestemt at Oslos indrefilet skulle tilbake til folket. Det første som måtte gjøres var å nedsette et havnestyre som ville endringen, og hadde kompetanse og kapasitet til å igangsette og gjennomføre planene. Det hadde også vært viktig å få drømmen om Oslo ned på et papir, og skape allianser for å få det gjennomført. Samtidig var det nødvendig å bestemme, og det var politikerne som gjorde dette. Likevel var havnestyret en autonom enhet som hadde frihet til å arbeide i henhold til sitt mandat.
Tvilde fra Arkitekthøgskolen minnet forsamlingen på at alle byer er et resultat av noe og har vært gjennom ulike faser, også Drammen. Denne historien bør ikke glemmes eller gjemmes i arbeidet med byfornyelse. Byfornyelse skal også ha innhold, ikke bare mange nye bygg. Spørsmålene alle måtte stille seg, mente Tvilde, var hvem det ble bygget for. Skulle Drammen utvikle seg til en kunnskapsby, var det vanlig å tenke følgende ingredienser: Kultur, attraktive boliger og utdanning/forskning.
Seminaret ble avsluttet med at Drammen Venstre la frem en modell som viser hvordan sameksistens mellom havn og annen aktivitet er mulig — i hjertet av Drammen. Drammen Venstre er bestemt på at byens befolkning skal få glede av havneområdet, og alle inviteres med videre for å definere målet med havnen og hvordan vi skal få det til.