Trygge og effektive veier

I dag varierer ulykkesrisikoen sterkt på det offentlige veinettet i Norge. – Venstre mener, og har alltid ment, at trafikksikkerhet er noe av det viktigste vi kan bruke tid og krefter på innenfor samferdselssektoren. Da må vi sikre god veistandard, sier Borghild Tenden.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Opplysningsrådet for Veitrafikken og konsulentselskapet Rambøll har levert en rapport om veikvalitet på riks- og fylkesveinettet som viser at ulykkesrisikoen på det offentlige veinettet varierer meget sterkt i landets fylker.

– For Venstre er det viktig å opprettholde en høy veistandard med hensyn på trafikksikkerhet og fremkommelighet i byområdene og distriktene. Det er nødvendig å intensivere arbeidet med fysiske midtskiller og rassikring på riksveg og stamvegnettet dersom vi skal nå målet om null skadde og drepte i trafikken, sier Tenden.

Utfordringen blir større enn dette når vi ser det i sammenheng med de problemene mange nye veier fører med seg påpeker Tenden.

——

Under kan du lese Borghild Tendens innlegg i debatten:
Takk interpellanten for å reise dette viktige temaet. Vei og veistandard har også stått høyt på dagsorden i en rekke riksdekkende aviser og tidsskrifter i den siste. Det er på sin plass.

Venstre mener og har alltid ment at trafikksikkerhet er noe av det viktigste vi kan bruke tid og krefter på innenfor samferdselssektoren- og trafikksikkerhet dreier seg om flere forhold – som synlig politi, rassikring, biltetthet som var tema under IC forslaget fra Venstre som ble debattert i går, men det dreier seg også om det interpellanten tar opp nemlig veistandarden.

Vi vet at vi står overfor et betydelig etterslep på vei, og vi har hørt mye om det også i denne interpellasjonen.

E-18 ved Tassebekk i Vestfold

Foto: Statens Vegvesen

Det som bekymrer meg er det vi kan lese i media om dagen — og som jeg nylig har stilt et skriftlig spørsmål til samferdselsministeren om — nemlig Nye veier som etter kort tid blir ødelagt av telehiv. Mange av de veiene dette gjelder ligger i det fylket jeg representerer, nemlig Akershus — derfor har dette vært et tema også i lokalmedia. I Aftenposten den 26. mars kan vi lese om riksvei 2 Kløfta — Nybakk , om E 18 i retning Stockholm, om E6 på strekningen Gardermoen — Minnesund, og nå helt i det siste E16 Wøyen — Bjørgum i Bærum som ble åpnet i 2009 til en prislapp på 1,35 milliarder kroner. Denne svært viktige samferdselsåren må nå stenges for reperasjon. Så president dette er en interpellasjon som er helt på sin plass.

Det har blitt hevdet av enkelte forskere at den omfattende veisaltingen kan ha bidratt til å øke skadene. Vinteren 2009 — 10 ble det i følge Statens vegvesen brukt 210 000 tonn salt på norske veier. Dette er nesten en tredobling siden slutten av 1990 tallet. Trolig har det aldri vært saltet så mye på norske veier som i vinter. Så jeg kunne gjerne utfordre samferdselsministeren på om hun tror det kan være en av årsakene.

Ellers er det selvsagt skremmende lesning i Aftenposten i dag om en stor del av veinettet ikke var dimensjonert for å tåle så stort akseltrykk i vårløsningen. Det visste statens vegvesen- og det skulle gjennomføres ekstra vedlikehold — noe som ikke ble gjennomført. Stortinget må kunne stole på at etaten utfører det arbeidet de er satt til. Hva samferdselsministeren visste er vanskelig for oss å ha kunnskaper om.

President .
Når det er samferdselsdebatter her i Stortinget så har debattene et fast mønster. Opposisjonen kommer med kreative forslag om hvordan ting kan gjøres smartere i samferdselssektoren. Alt blir selvsagt avvist, og i beste fall vedlagt protokoll. Deretter skryter Regjeringen over pengebruken-hvor mye mer penger de bruker på samferdsel enn Bondevikregjeringene. De overoppfyller NTP-det hører vi hver gang. Men — når vi nå ser hvordan fellesskapets penger blir brukt, at det går milliarder til reperasjon av nybygde veier. Ja, da er det ikke rart at trafikantene og skattebetalerne reagerer. Og da må det bli litt flaut å skryte over pengebruk – president

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**