Kjell Veivåg: Språktest av barnehagene

Venstres bystyregruppe viser til at det er fremkommet flere ulike initiativ som understreker behovet for at barnehagene må få en mer sentral rolle når det gjelder grunnleggende opplæring i norsk.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Utdanningsdirektør Astrid Søgnen har blant annet uttalt at det er et problem for Osloskolen at selv barn som har gått i barnehage mangler elementære norskkunnskaper ved skolestart. Og kunnskapsminister Kristin Halvorsen ønsker å innføre en ordning med kartlegging av språkkunnskapene hos 4-åringer.

Venstres bystyregruppe mottar en rekke henvendelser fra foreldre som er bekymret for at norsk språk ikke er i bruk i tilstrekkelig grad i enkelte barnehager. Foreldrene hevder at det dels skyldes at ansatte i barnehagene ikke har nødvendige norskkunnskaper, og dels at det er ansatte som finner det praktisk eller formålstjenlig av andre årsaker å ikke bruke norsk i den daglige kommunikasjonen med barn fra ulike minoritetsgrupper. Dette er bekymringer som også kommer fra foreldre som selv har en annen etnisk tilknytning enn norsk, og som ønsker at deres barn skal få et godt språkgrunnlag i norsk i barnehagen.

Venstres bystyregruppe er enig både med statsråden og utdanningsdirektøren i at det er en sentral oppgave for barnehagene å bidra til at barn med minorietsbakgrunn får så gode norskkunnskaper at de er tilstrekkelig forberedt til skolestart. Slik vi ser det vil det ikke være tilstrekkelig at barna får såkalt språkstimulering av det pedagogiske fagpersonalet. Et godt og allsidig ordforråd forutsetter at norsk også brukes i all annen kommunikasjon, både i lek og ved måltider og andre samvær.

Venstres bystyregruppe får også meldinger fra etnisk norske foreldre som er bekymret for å ha sine barn i en barnehage der man føler usikkerhet for norskkunnskapene hos personalet. Dette kan føre til at man søker barna overført til andre barnehager med det resultat at barnehagen ikke får den blanding av barn med ulik bakgrunn som er ønskelig, og dermed heller ikke blir en god arena for integrering.

Venstres bystyregruppe viser til at både regjering og byråd har vært klar over at utbyggingen av barnehager har gått langt raskere enn økningen i utdanning av førskolelærere og annet fagpersonell. Dette tilsier at det er nødvendig med et stort løft der både stat og kommune må bidra til at alt personell i barnehagene får et solid faglig grunnlag for sitt arbeid. En slik fagkompetanse må også inkludere gode norskkunnskaper.

Venstres bystyregruppe viser til at 75 % av barna med minoritetsbakgrunn som begynner i Osloskolen, er født i Norge. Vi antar at situasjonen er omtrent den samme i barnehagene. Det er bred enighet om at det er bra for barn å bli kjent med andre kulturer, og barnehager med høy minoritetsandel har også tradisjonelt lagt stor vekt på dette.

Vi mottar nå henvendelser fra foreldre som peker på at når praktisk talt alle barn i barnehagen er født i Norge, og skal vokse opp her, blir det viktig for barnehagen å sørge for at barna forberedes best mulig for en norsk hverdag. Dette innebærer stort fokus på beherskelse av norsk språk samtidig som man ivaretar verdiene knyttet til en flerkulturell befolkning.

Venstres bystyregruppe ber byrådet besvare følgende spørsmål:

1.Hvilke krav stilles det til norskkunnskaper hos personell som ansettes fast eller midlertidig i barnehagene?

2.Hvor mange barnehager har i øyeblikket dispensasjon fra kravet om å ha det lovpålagte antall førskolelærere?

3.Hvilke retningslinjer gjelder for bruk av norsk i barnehagene?

4.Hvilken betydning får det for det pedagogiske opplegget at stadig flere barn med minoritetsbakgrunn i barnehagene er født i Norge?

5.Hvilke tiltak gjennomføres for å sikre at personell i barnehagene gis mulighet til å forbedre egne norskkunnskaper?

6.Hvor mange barnehageansatte gis mulighet til formell videreutdanning som fagarbeidere eller førskolelærere? Hvor mange/hvor stor andel deltar i slike tiltak?

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**