På 1880-tallet var det politiske Norge sterkt preget av den rikspolitiske striden mellom statsmaktene, og kampen for parlamentarisme. Venstre-bevegelsen var uttrykk for en frihetskamp som hadde en mangeartet bakgrunn, men den samlet folk om typisk liberale krav: Nasjonalt og lokalt selvstyre, demokrati og parlamentarisme, religionsfrihet, allmen stemmerett, bedre vilkår for bygdekulturen – som var undertrykt av embetsmannsmakten, bedre rettigheter for kvinner.
De lokale venstreforeningene i Akershus var svært aktive i Venstres tidlige historie på 1880-tallet. Vi vet at det var representanter fra Ås, Skedsmo, Sørum, Høland og Ullensaker tilstede på stiftelsesmøtet. Det fantes trolig også liberale foreninger i Eidsvoll, Gjerdrum, Kråkstad og Blaker som også bidro. I formålsparagrafen het det at foreningen skulle «paa vor Forfatnings Grund at virke for folkelig Oplysning, Frihed og Sparsomhed i Stat, Amt og Herred.» Foreningen skulle forsvare den liberale valgsieren i 1879 mot “de Reaktionære” og revansjhungeren deres.
Formuleringen “paa vor Forfatnings Grund” var neppe tilfeldig valgt. Den viste at foreningen sympatiserte med vestresiden på Stortinget, som mente at kongens bruk av veto i statsrådssaken var grunnlovsstridig. Saken gjaldt hvorvidt statsrådene skulle ha møteplikt i Stortinget. Bakgrunnen var at Stortinget ville ha statsråder som det kunne samarbeide med, for at regjeringen ikke skulle føre en politikk som gikk mot Stortingets vilje. Regjeringen og dens talsmenn var motstandere av at statsrådene skulle møte i Stortinget, med den begrunnelse at det ville bryte med maktfordelingsprinsippet. Tilhengerne, med Johan Sverdrup som på den tiden var innvalgt fra Akershus Amt, i spissen, var ikke ute etter å sette maktfordelingsprinsippet til side, men ønsket at regjeringen måtte ta hensyn til folkeviljen. Sverdrup og Venstre mente at regjeringen måtte møte i Stortinget og forsvare regjeringens politikk. Utfallet av denne konflikten ble til slutt at kongen måtte vike, og at vi fikk parlamentarisme i Norge i 1884.
Venstre styrte Norge i nesten 50 år, og la mye av grunnlaget for dagens moderne velferdsstat. I perioden fra 1884 til 1827 gjenommførte Venstre mange viktige og store reformer. Venstre innførte 8. timers dagen, bedret arbeidernes rettigheter, innførte allmenn stemmerett for kvinner, innførte barnelovene – som var svært radikale og blant annet ga barn født utenfor ekteskapet utvidede rettigheter, innførte allmenn offentlig syketrygd og sto for mye av jernbaneutbyggingen – blant annet byggingen av Bergensbanen. Men også etter krigen har Venstre hatt en hånd på rattet i mange viktige velferdsreformer. 1900-tallets største sosiale reform, folketrygden, ble innført etter Venstres modell i 1967.
Jeg er stolt av å være leder av et politisk fylkeslag som har mange viktige historiske seiere å se tilbake på. Om man sammenlikner Akershus Venstre i 2011 med “Akershus Amts fællesforening” i 1880, vil man kunne se at det mange likhetstrekk når det gjelder tankegods og idéer. Venstres liberale ideologi er like aktuell i 2011 som i 1880, og selv om verden har forandret seg mye på 131 år har Venstre holdt fast ved det samme idégrunnlaget. Vi jobber fortsatt for “folkelig Oplysning, Frihed og Sparsomhed i Stat, Amt og Herred”. Vi i Venstre har stått fast ved grunntanken vår, og er fortsatt stolte av å være liberale. Jeg er overbevist om at Venstre sitter med mange av de gode løsningene for å bygge et godt samfunn, og håper at vi kan være med på å prege utviklingen i “stat, amt og herred” også framover. Jeg vil ønske Akershus Venstre hjertelig til lykke med 131 årsdagen.
Lars Peder Nordbakken,
Leder av Akershus Venstre
Les mer om Akershus Venstres historie her.