Torsdag 28.april 2011 skal Sandefjord bystyre behandle en viktig sak som gjelder fremtidig bruk av sykehusområdet. Saken har røtter tilbake til da Sandefjord kommune i 1923 overtok det nye sykehuset på Solvang – i en ombygget skipsredervilla – og til 1960 da byens nye og moderne sykehus endelig kunne avløse det gamle sykehuset fra 1923. Det vedtak som bystyret nå inviteres til å treffe, vil få stor betydning for befolkningen i Sandefjord og muligens også Stokke og Andebu i lang tid fremover. Det som skjer med sykehuseiendommen, vil være viktig for byens videre utvikling og for de helsetilbud vi fortsatt skal ha i Sandefjord. Bystyrets beslutning må derfor treffes på et så godt grunnlag som mulig.
Sandefjord formannskap behandlet denne saken i møte den 29. mars. Samtlige politiske partier, unntatt Venstre, er representert i formannskapet. Formannskapet vedtok enstemmig å anbefale en fremlagt avtale mellom kommunen og et privat selskap, Oslo Næringseiendom AS. Etter min mening begikk formannskapet da en kollektiv forsømmelse. Saken var fremlagt slik at den endelige avgjørelsen skulle treffes av formannskapet selv. Heldigvis fremmet Høyres Tor Steinar Mathiassen et benkeforslag om at saken skulle legges frem for bystyret for endelig avgjørelse. Derfor har bystyret nå fått, etter min oppfatning den selvsagte, anledning til å debattere og avgjøre en så viktig sak for byens befolkning.
Avtalen går i korthet ut på at Oslo Næringseiendom AS (ON) skal utarbeide en plan for å utvikle sykehuseiendommen, slik den fremstår i dag med tomt og påstående bygninger. ON skal planlegge også for kommunens eget behov på tomten. Et datterselskap av ON gis opsjon på å kjøpe hele eller deler av sykehuseiendommen etter at planen foreligger. Sandefjord kommune skal ha rett til å kjøpe en minoritetspost i dette datterselskapet etter at kommunen først har solgt eiendommen til datterselskapet.
Etter min mening snur avtalen den naturlige fremgangsmåten fullstendig på hodet. Slik avtalen med ON er formulert, har dette selskapet i realiteten fått et monopol på å utvikle sykehuseiendommen. Sandefjord er en ressurssterk kommune som selv bør kartlegge og planlegge sine egne behov og ønsker i helsesektoren. Dersom kommunens egen helseetat ikke har ressurser til slik kartlegging, bør det leies inn uavhengig konsulentbistand. ON, som formannskapet vil gi oppdraget til, er ikke uavhengig. Selskapet vil som følge av avtalen ha en sterk økonomisk egeninteresse i eiendommen. Selskapets egeninteresse er med stor sannsynlighet ikke i samsvar med kommunens og befolkningens interesser.
I den kartleggingen/planleggingen som kommunen selv bør stå for, vil inngå bl.a. konsekvensene av regjeringens varslede samhandlingsreform og de interesser som kommunene Stokke og Andebu vil ha for kommende virksomhet på sykehuseiendommen. Først når kommunen(e) selv har kartlagt egne interesser og behov, vil det være naturlig å vurdere om man bør gå videre på egenhånd eller om det er naturlig å søke samarbeid med private/kommersielle aktører.
Den avtaleteksten som er foreslått, har mange juridiske svakheter. Jeg kan ikke nevne alle her, men det er brukt ord og uttrykk som selv en førsteårs jusstudent ville unngått i et forpliktende avtaleverk. Det er benyttet tilnærmet innholdsløse formuleringer, som at kommunens interesser skal ivaretas til "riktig pris". Videre at kommunens behov skal ivaretas av (motparten) ON på "en god måte". I en avtaletekst benyttes slike formuleringer gjerne av den som ikke har et bevisst forhold til avtalens formål eller av den som ønsker å spekulere i usikkerhet om avtalens innhold.
Sykehusbygningen fra 1960 er ikke spesielt nevnt i avtaleforslaget. Slik jeg tolker dette, gir avtalen anledning til å rive bygningen dersom ON finner det formålstjenlig. Med den foreliggende avtaleteksten, kan jeg ikke se at Sandefjord kommune kan forhindre dette. Dette er et moment som i alle fall bør komme frem i debatten. Mange vil mene at spørsmålet om eventuell riving av sykehuset bør være en sak for bystyret.
Venstres anbefaling vil være at bystyret ikke godkjenner avtalen med Oslo Næringseiendom AS.
Dag Bjørvik, gruppeleder i Sandefjord Venstre