LESERINNLEGG:
EU`s datalagringsdirektiv (DLD) og norsk personvern
Stortingspolitiker Elisabeth Røbekk Nørve fra Høyre presterer i sitt avisinnlegg i TK den 12.april å si at avtalen mellom de konservative partiene Arbeiderpartiet og Høyre om å innføre DLD i Norge er en seier for kriminalitetsbekjempelse og for personvernet. Da kan hun umulig ha fått med seg at flere trofaste Høyre-velgere har valgt å gå ut offentlig med budskap om at de nå melder seg ut av partiet. Prinsippet om overvåking av alle "for sikkerhets skyld" er et gufs fra de totalitære regimers tid.
Den liberalkonservative bloggeren Knut Johannessen, bedre kjent som Vox Populi, er nådeløs mot flertallet av sine tidligere partikamerater. Han sier takk for seg og serverer følgende: Tenke seg til Høyre, partiet som i sitt prinsipp-program har nedfelt: «For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåking i samfunnet».
Nørve skryter av at partiet hennes har fått gjennomslag i forhandlingene med Arbeiderpartiet for skjerpet personvernkrav i regelverket. Men Nørve, mange av de punktene som er fremforhandlet mellom partene er allerede implementert i norsk rett. Det foreligger allerede en sletteplikt i dag. Det er for lengst også innført en konsesjonsplikt for teleaktørene. Videre har Datatilsynet hjemmel til å kreve kryptering og ilegge bøter når virksomheter bryter personvernlovgivningen.
Rett skal være rett. Det innføres noen nye tiltak. Domstolskontroll og loggingsregime. Men disse kunne vært innført uten direktiv.
Det stilles store krav til Datatilsynets tilsyn i de nye lovforslagene. Hva med oppfølgingen av lovforslaget? Det skal legges mye ekstrakroner på bordet i budsjettbehandlingen for at Datatilsynet skal kunne oppfylle kravene. Hvor mye vet man ikke og hvis ikke, er besvergelsene om styrking av personvernet uten innhold.
Et paradoks i lovforslaget er at det strenge lagringsregimet de legger opp til vil kunne tvinge mange telekom-tilbydere til å lagre utenlands. Hvordan har politikerne tenkt at Datatilsynet skal operere utenlands? Hvordan skal vi få gjennomført samme regler når data lagres i land uten direktiv?
Tidspunktet for innføring av direktivet er også merkelig. Professor i datasikkerhet ved NTNU, Svein Knapskog, påpeker at teknologien nå er i slik rivende utvikling at en lov som skal regulere datalagring, bør utsettes. Vi mangler erfaring med denne typen distribuert lagring og prosessering som er i ferd med å utvikle seg, sier han videre. Så vi vil ta en enorm risiko hvis direktivet innføres.
Venstre mener at ressurssituasjonen i politiet må løses. Partiet har kommet med et forslag som blant annet vil øke både bevilgninger og kompetanse i politiet for å bekjempe alvorlig kriminalitet med de hjemlene som allerede eksisterer. For Venstre er ytringsfrihet, kildevern og personvern for folk flest ukrenkelige rettigheter og kan ikke brukes som salderingspost.
Direktivet er under ny evaluering i EU. Motstanden mot direktivet internt i EU er sterkt økende og i flere land har det blitt fattet domstolsavgjørelser mot. I Tyskland har dens forfatningsdomstol tidligere avvist loven som grunnlovsstridig. Domstolen mente loven var i strid med grunnloven, og at den måtte fjernes. Det pågår en folkeaksjon i Norge. Kampen mot DLD er ikke over.
Toivo Brennløkken
Kristiansund Venstre
