For en tid siden skrev to elever fra Markaplassen skole i Trondheim et flott innlegg i Adressa, der de kom med en sterk oppfordring om å få lov til å velge videregående skole. De følte det lite motiverende å jobbe for gode karakterer på ungdomsskolen når de visste at de ikke hadde mulighet til å velge den skolen de helst ønsket å gå på. De bodde slik at de bare hadde én skole å velge blant fylkeskommunens skoler, da den var den eneste som lå innenfor grensen på 6 km hjemmefra ("nærskoleprinsippet"). De kunne fortelle at det var elever som vurderte å flytte for å komme inn på den skolen de ønsket.
Vi ser på retten til å velge skole som en grunnleggende rett et menneske skal ha, på samme måte som retten til å velge bosted og yrke. Dette valget er det eleven og foreldrene som skal ta, ikke politikere og byråkrater.
De rødgrønne hevder at nærskoleprinsippet er et av de viktigste tiltakene for å løse problemet med frafall i den videregående skolen. Nærskoleprinsippet betyr at du ikke kan konkurrere om å komme inn på en annen skole enn din nærmeste skole. Søkere som har denne skolen som sin nærskole har fortrinnsrett til alle plassene. Søker du et utdanningstilbud som ikke finnes ved nærskolen, kan du søke andre skoler. En indikator på om nærskoleprinsippet bidrar til redusert frafall i videregående skole er hvor mange elever som slutter i løpet av året. I årene før nærskoleprinsippet ble innført, fra 2001 til 2004, var andelen som sluttet synkende. Etter at nærskoleprinsippet ble innført økte andelen elever som sluttet i løpet av året. I 2009 var det nesten dobbelt så mange som sluttet i løpet av året som i 2004.
Inntak etter bosted vil også kunne gi forskjeller mellom skoler, da bosted ofte henger sammen med sosial tilhørighet. Det er heller ikke slik at de beste skolene ligger i Trondheim, og de dårligste ute i distriktene. Mange distriktsskoler ligger i front både når det gjelder lite fravær og gode faglige resultater. Vi mener også at det er viktig at fylkeskommunen er fleksibel, og i størst mulig grad tilpasser tilbudet etter elevenes ønsker, både når det gjelder innhold og geografisk plassering. Dette vil forhindre at elever må flytte på hybel mot sin vilje.
De siste årene er det gjennomført omfattende forskning på årsakene til frafall i videregående skolen. Det viser seg at kvaliteten på grunnskolen er viktigst for gjennomføringsgraden i videregående skole. I tillegg betyr faglig engasjementet, sosial bakgrunn, samt mestring og trivsel, mye for den videre skolegangen. Særlig viktig er det at eleven får oppfylt sitt førsteønske for studietilbud. Ikke minst er motivasjon og interesse for skolearbeid svært viktig. For mange vil muligheten til å velge videregående skole nettopp være den gulroten de trenger for å strekke seg litt lenger når det gjelder resultater. Skal den enkelte elev få utnyttet sitt potensial, må de motiveres — ikke demotiveres. Dette er ikke viktig bare for å få flere til å fullføre og bestå skolen, men også for å få flere til å velge høyere utdanning. Skal vi hevde oss i den internasjonale kampen om de beste hodene, og sikre høyt nivå på fremtidens forskere, må vi legge til rette for de som har evner og ønsker for en slik karrierevei.
Ett av motargumentene mot fritt skolevalg, er ekstra kostnader til skoleskyss. Våre partier har foreslått å innføre den samme ordningen som allerede er innført i mange av landets fylker, der det i områder med et tilfredsstillende kollektivtilbud gis et svært rimelig ungdomskort (ca 300 kroner) i bytte mot gratis skoleskyss. Ungdomskortet gir fri adgang til buss, trikk og båt i hele fylket. Ungdommer som bor i områder med et dårligere kollektivtilbud får beholde gratis skoleskyss, men får tilbud om å kjøpe kortet til bruk for fritidsreiser. Ungdomskortet vil også komme dem til gode som i dag ikke har fri skoleskyss pga nærskoleprinsippet. Forskning viser at ungdom som deltar i organiserte fritidsaktiviteter har større sannsynlighet for å gjennomføre videregående skole. Et billig ungdomskort vil kunne gi flere muligheten til å være aktive på fritiden, uavhengig av ressurser i hjemmet.
For våre partier har det også vært et mål å styrke rutetilbudet i distriktene. Særlig gjelder dette kommunikasjonene mellom kommunesentra, ikke minst med tanke på at elever skal kunne gå på videregående skole i nabokommunen uten å måtte flytte på hybel. Innenfor Trondheimsregionen har kollektivtilbudet etter hvert blitt såpass bra at elever kan reise raskt og effektivt mellom hjem og skole.
Selv om to skoler har samme linjetilbud betyr det ikke at de tilbyr samme fagtilbud innen for eksempel språk og entreprenørskap. Vi har som mål å legge til rette for at de videregående skolene skal få utvikle sin egen profil, og gjøre seg attraktive for elevene. Da skal vi også bejuble, ikke motarbeide, at noen skoler utvikler faglige tilbud som er i tet i regionen og nasjonalt. Vi ønsker at elevene skal få søke seg til en skole grunnet lyst og interesse, ikke fordi de ble nektet å velge noe annet. Slik får vi også motiverte elever som vil bidra til å bringe Trøndelag og Norge fremover.
Torhild Aarbergsbotten
Gruppeleder Høyre
Morten Ellefsen
Gruppeleder FrP
Geirmund Lykke
Gruppeleder KrF
Elisabeth Paulsen
Gruppeleder Venstre