Rovdyrpolitikken

I et oppslag i media for kort tid tilbake gikk det fram at tap av sau på beite i Nord-Trøndelag var størst i Verdal. Dette er ei stor utfordring for næringa og for storsamfunnet – og viser en helt uholdbar situasjon.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Nedenfor er gjengitt deler av en uttalelse om rovdyr som Venstre i Nord-Trøndelag har samlet seg om og som også viser Verdal Venstres holdning i rovdyrpolitikken:

"Venstre ønsker å opprettholde levedyktige bestander av de store rovdyrene. Det er imidlertid en utfordring å ivareta dette målet uten å komme i konflikt med andre viktige forpliktelser som Norge må ivareta. Det er svært krevende å kunne kombinere de vedtatte bestandsmålene med målene om husdyrbeite og reindrift i norsk utmark.

Slik utviklingen er i verdens matvareproduksjon og folketall, er det svært viktig at Norge tar et større ansvar ved å øke matvareproduksjonen basert på egne ressurser. Her vil bedre utnytting av beiteressursene i utmarka være viktig. Dette vil ikke bare øke selvforsyningsgraden av mat, men også ha andre fordeler. Med mindre langveis transport av kjøtt og innsatsvarer som soya og korn, vil også utslipp av CO2 reduseres.

Økt bruk av utmark vil også kunne redusere nedlegging av bruk og dermed bidra til å stabilisere folketallet i flere kommuner. En reduksjon av rovdyrbestanden vil også bidra til økt bolyst i de utsatte kommunene.

Det er derfor av avgjørende betydning at den omlegging av erstatningsordningen som Venstre sitt landsmøte i 2007 vedtok, kan gjennomføres. Bevisbyrden i erstatningsordningen må speilvendes, slik at alt tap utover normaltapet erstattes, dersom ikke forvaltningen kan sannsynliggjøre andre dødsårsaker som årsak til tapene. Dersom det oppstår tvil i forvaltningen om tapssituasjon kan være forårsaket av rovdyr, kan det fremmes krav om at forvaltningen kan utruste besetningen med radiobjeller i den påfølgende beitesesong, slik at årsakene til tapene kan klarlegges.

I tillegg til dette må innsatsen til forebyggende tiltak intensiveres, og samfunnet må stille opp med større økonomiske ressurser for å bidra til en økt innsats til forebyggende tiltak. I tilfeller hvor skadesituasjonen forblir uholdbar over tid, bør det vurderes å kjøpe ut beiterettigheter fra grunneiere, ved at de får støtte til omlegging til annen næring, sluttpakke som sikrer inntekt fram til pensjonsalder eller støtte til omskolering som kompensasjon for avslutningen av beitenæringen."

Verdal, den 14.04.2011
Johannes Rosvold
Brita Kleven Thorsvik

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**