Datalagringsdirektivet er et EU-direktiv som går ut på å lagre elektronisk kommunikasjon mellom mennesker. Informasjonen som lagres er blant annet hvem du ringer til, hvor du befinner deg når du ringer, hvor den du ringer til befinner seg og hvor lenge samtalen varer. Tilsvarende gjelder kommunikasjon per e-post. Venstre synes det er beklagelig at Datalagringsdirektivet nå skal bli del av norsk lov. Datalagringsdirektivet er et sterkt inngripen i personvernet, og går i mot rettsstatsprinsippet om at alle er uskyldige til det motsatte er bevist.
Venstre mener at politiet må få økte ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet, men at dette kan gjøres uten Datalagringsdirektivet, gjennom allerede eksisterende lovhjemler. I 2005 innførte Norge og daværende justisminister Odd Einar Dørum en såkalt "Quick Freeze"-ordning for trafikkdata, som gjør at politiet kan be om å fryse data for en person eller et område, for å få det utlevert på et senere tidspunkt når etterforskningen har kommet lenger. Da Stortinget vedtok dette, var man enige om at dette var så langt man var villig til å gå for å holde seg på trygg grunn i forbindelse med menneskerettigheter og personvernet. Respekten for grunnleggende menneskerettigheter og personvernet har forandret seg mye siden 2005.
Mange andre europeiske stater har dårlige erfaringer fra effekten av Datalagringsdirektivet, og noen vil også reservere seg mot hele direktivet. For Venstre er ytringsfrihet, kildevern og personvern ukrenkelige rettigheter som vi vil fortsette å kjempe for. Implementeringen av Datalaringsdirektivet i norsk lov er en urovekkende og uønsket utvikling i retning mot overvåkningssamfunnet.