36 år, gift og har tre gutter. Jeg bor i landlige omgivelser i Kirkebygda i Gjerstad, og kommer opprinnelig fra Risør. Ellers har jeg bodd flere år ved den «bløde kyststribe», både i Grimstad og Kristiansand. Opprinnelig er jeg utdannet lærer, men har en del tilleggsutdanning inne administrasjon og ledelse og samfunnsplanlegging, så i dag jobber jeg som stedsutvikler i Gjerstad kommune. Før det har jeg flere års fartstid i skoleverket i Froland, både som lærer og inspektør.
Som «medlem» av et lite lokalsamfunn, så synes jeg det er viktig å engasjere seg, både politisk og i andre fora. Jeg sitter i styret i Gjerstad Venstre og er styreleder i Stiftelsen Abelsenteret, i tillegg leder jeg barnetrimmen for de under skolealder og er medlem i styret i Gjerstad Idrettslags nyoppretta svømmegruppe, også er jeg leder i FAU ved Gjerstad skole. Personlig er jeg glad i trening, en god bok og en enda bedre «skroll».
En fanesak for meg er samfunnsutvikling både lokalt og regionalt. Jeg tror det er viktig at vi tenker mer sammen enn hver for oss, for å skape bredde og helhet i landsdelen vår. Det er lov å ha flere tanker i hodet på en gang, så hvis vi kan kombinere energieffektivisering, fokus på de nære ting og det som skaper trygghet og trivsel, satsing på kultur og opplevelser, estetikk og god miljøpolitikk, så får vi et samfunn som tiltrekker seg engasjerte og kreative mennesker. Ellers brenner jeg for å få realisert Sørvestbanen, med sammenkobling i Porsgrunn og på Brokelandsheia (Grenlandsbanen). Dette vil bl.a. gi oss kortere reisetider, noe som igjen gir større arbeidsmarked og mer fleksibilitet i forhold til bosetting. Dessuten vil det gi en betydelig miljøgevinst, ved at flere tar tog og at vi får mer gods over på bane.
Lokalt synes jeg det er viktig å ha fokus på den oppvoksende generasjon, både med tanke på fritidstilbud og skole. Nærskolen er et viktig element for å skape tilknytning til lokalmiljøet og det området der en bor. Skolen er et samlingspunkt for barn og unge, og da er det viktig at den ligger i deres lokalmiljø, som er mye mindre i utstrekning enn det en voksen refererer til som sitt lokalmiljø. Størrelsen på skole og barnehage er et viktig moment for å skape trivsel og læring, og også for å kunne se hver enkelt elev og deres behov og ikke minst minske risikoen for mobbing. Skole og barnehage skal ikke være oppsamlingsanstalter, men en arena for sosialisering, relasjonsbygging og læring, derfor kreves det nok pedagoger og godt utdanna pedagoger. Skal vi få de unge til å reise ut og utdanne seg, for så å komme tilbake og bruke kunnskapen sin i lokalsamfunnet, er første bud at de har trivdes i oppveksten. Dette krever ikke bare gode skoler og barnehager, men også et variert og rikt fritidstilbud, med voksne som stiller opp og bryr seg. Det er viktig at lokalsamfunnet jobber for å bygge opp og legge til rette for slike arenaer.