Hva jeg skriver om – Chris, lederen for initiativet, hadde lovet journalister som skulle møte oss de forskjellige destinasjonene. Derfor både skrive om oss og ta bilde av oss. Pga. disse ikke dukket opp, ikke en kjeft, ikke en blits, ble det min oppgave å skrive og ta alle bildene. Også fordi Erik R. bad meg skrive noe, slik at han fikk vite hva som skjedde, særlig mens han var akterutseilt på restauranten.
Som hjelp for leseren refererer jeg av og til opplysninger som ligger på [eksternlink#www.drammendrops.no]internett [/link]
Hvor og når – Vi dro sørover fra den lille byen ved Mjøsa, Hamar, forbi enda mindre steder i Stange, Tangen osv. forbi Oslo med stopp i Asker, deretter Drammen og så Larvik. Og så tilbake igjen. Tiden var i går, dvs. fredag 8. oktober, det herrens år 2010. Rett før, eller idet mange kommunefolk drar på hytten sin. Der var høstferieuke, bl.a. i Drammen, og mange hadde forduftet.
Hvem som var med – Følgende vil være mer eller mindre til stede i det jeg skriver: Christopher Walsh Castberg (uten Chris ingen tur), en av Drammens rådmanns fortrolige (en kvinne jeg ikke fikk navnet på, og som med kvinnelist presset sin vasall Bernt Greni til å prioritere oss framfor geburdsdagen sin), Alf og Miriam (dog ikke til stede), Stein Frøysang, Espen Marius Lie, Erik Ringnes, og Erik Aares. Uttallige appeller fra Chris til fordums storhet Odd Einar Dørum, Abid Radja, Ola Elvestuen og Torhild Skogsholm, HMK Harald (men er han Venstremann da tro?) o.a. to dager før turen hadde ikke virket. Stakkars oss.
Planleggingsstadiet – Dette er et kapittel for seg. Alle trenger noen til å hjelpe seg til å finne fram. Så også oss. Initiativtaker til turen var Christoffer. All ære til ham. Han overlot mye av ansvaret til oss to dager før turen. En viss dame fra Larvik, hun Tone M. Anderssen, ble raskt allerede for lenge siden "funnet på". Også et par fra Jernbaneverket (disse var trolig glad til for å slippe å sitte inne på kontorene sine). Likedan det som skulle vise seg å bli "overraskelsen" i Drammen. Men så var tilsynelatende stopp i Drammen. Nesten alle på høstferie. En fra Drammen ble allikevel funnet fram til mens kapret to timer før vi ankom. Via der vi satt på vei nedover, tredje vogn bakfra. Først var det ikke noe napp på de fire første på listen Servicesenteret hadde funnet fram til. Deretter napp etter at rådmannen ble kontaktet, og påla første på lista å stille opp.
Første stopp, Asker knutepunkt
Kjedelige greier – To jernbanemenn, men ikke hvem som helst, troppet opp. Den ene Thor Erik Skarpen, informasjonssjef øst ("Communications Manager" på baksiden høres finere ut). Den andre Pawel S. Erlandsen, banesjef for linjen øst. Skjevt smil, tykk. Det ble snakket ut fra et par plansjer en hengte utenpå togtidene på perrongen. Der en viste skinneganger o.a."19 parallelle skinner". "Forbi Nasjonalteateret?" Svar: "Nei, på Oslo S."
Til slutt kom en borti også andre som gjorde jobben på tegnebrettet. Spesielt i Hamar. Jo, Sverre Setvik og Sigrid Lerud. "Kanskje skal en ta kontakt direkte med dem og be dem tegne linja i Hamar som vi ønsker?" "Før noen andre får summet seg?" Også Chris synes dette var en god idé, som også spurte etter navnet på de samme.
Noe mer spennende – Chris klaget over skitt innen jernbanebygg i Hamar. "Dette skal vi ta opp". Det hørtes m.a.o. ut som våre to venner fra Jernbaneverket også kunne ordne opp med dette. Om HA hadde vært til stede hadde det kanskje blitt hetende: "Hamar Venstre ordner opp, får jernbaneverket til ta jernbanefolk i Hamar i ørene". "Nei, det kan en ikke skrive, da vil altfor mange kaste seg over oss", sier så vennene våre.
Chris betroelser – Inni heisen til pilarene på den vederstyggelige overgangen over skinnene, som førte oss ned ved siden av sporet, betrodde Chris at han er sønn av ei irsk dame og en norsk-sørafrikansk mann. Men at det irske ølet ikke er noe særlig.
Andre stopp, Drammen
"Dropsemannen" – Den første vi møtte var "overraskelsen", den samme som "Dropsemannen", Bjørn Kristensen, i jernbanehallen. Rett fra dropsefabrikken "Drammendrops" (http://www.drammendrops.no/). Med en hel eske med flere kremmehus med drops. Klar til å bli landskjent for dropsene.
Den "urbane" byaksen – Neste vi treffer på, etter å ha styrtet ut, til høyre og over broa, deretter i et høyre bygg med tårn, som utgjør Drammen rådhus, er Bernt Greni. Ansatt på byplankontoret. "Men vær klar over at jeg skal feire egen gebursdag kl. kvart over tre". Vi lever m.a.o. de neste minuttene på Bernts nåde. Noe av det første han forteller oss om er byaksen. "Til og med Drammen blir referert av den verdensberømte danske arkitekten Jan Gehl, spesielt når denne snakker om byakse".
Byaksen i Drammen går nord-sør. Lengst i nord en kirke (Bragenes kirke), bakenfor dette noen åser med dyre privathus, med noen tuneller inni. Hvorpå den går sørover, via noen torg (jf Strømsø torg, http://www.drammen.kommune.no/no/Tjenester/Byutvikling/Kommunale-byggeprosjekter/Ny-design-for-Stromso-Torg/), via bro ("Bybrua") og het i sør til en slalombakke. Med gågater eller halve gågater på tvers underveis. I nederste skibakke "pleier jeg å ha stått og frosset".
Mens vi står nord i byaksen – Bernt fortsetter: "Viktige prinsipper vi har bygd på her i Drammen: 1) Ren elv, 2) Rydde trafikkbildet, 3) Sikre og oppgradere møteplasser/torg, 4) Dette punktet forsvant i lufta." "Vi har skapt en dynamikk med bedret arkitektur og planløsninger som legger alt mye bedre til rette, både for folk og kremmere".
Han får levert fra seg alt dette før jeg finner ut at han hadde merkelige små ben i forhold til resten av kroppen. Men med ivrige øyne, og enda mer på hjertet. Uhøytidelig og raus. "Min far bad meg studere ingeniørfag men jeg kom ikke inn på NTH. Begynte derfor på NLH, først meierilinja". "Da kunne du jo ha endt som meieribestyrer på Hedmarken?" "Nei, gikk i stedet underveis over til landbruksarkitektlinja. ". Skulle til å si, men fikk ikke sagt: "Ja, fra Landbrukshøgskolen har vi store folk: Per Borten (tidligere statsminister), Lars Korvald (tidligere statsminister), Lars Sponheim (ikke lenger statsminister)."
Bernt fortsetter: "Alt er tenkt på til den minste detalj: At krakker skal være gode å sitte på, at fargene skal matche, at brolegningen skal være god å rulle på." "På noen av de nye gågatene er det 15 cm tykke små plater som er gode å rulle på." På markisene på bodene, eller bygningene kommunen leier ut har jeg sørget for at fasadene ikke er glinsende, og at markisene får varme farger, besj eller grønt". "Det er varme i gata som tiner snø. Sykkelfester langsetter." "Antall er torg redusert. Næringsbygg er nent plassert. Kjøpesentra finnes nær aksen."
"Før dere går over broa ser dere frie passasjer langs begge sider av elva som kan føre dere helt ned til strender ved sjøen to kilometer unna. Med syklister som gjerne farer forbi. Stein smetter inn: "I Hamar er det bestemt at sykkelstier skal bygges slik at også skurtreskere kan kjøre der".
Vi spør: "Hva er så grunnlaget for suksessen?" "Først, ble vi kvitt den gamle rådmannen. Deretter fikk vi en pådrivende ny ordfører (Kristian kvart-type) som ivrig satte oss (dvs. meg) i gang".
Stein: "Ja det kunne vi også trenge i Hamar!" "Ja, finnes kurs i hvordan en avsetter rådmenn?" Erik: "Nei du, dette kan vi ikke skrive, ellers blir vi anklaget for mordforsøk".
Men hvor betydningsfull er nå Bernt? På internett ette eller annet sted leser jeg "Den eneste måten dette kunne lykkes på, var å gjøre som Drammen i sin tid gjorde ved hjelp av den internasjonale kapasiteten Jan Gehl, nemlig å etablere urbane akser over elva." Så er det altså Bernt og Jan Gehl som har reddet byen sammen?
Jeg spør, eller er i ferd med å spørre: "Er du interessert i gjenvisitt i Hamar? Med rød løper og det hele?" "Allerede vært i Hamar". Ikke noe mer enn det. Ble han forsynt?
"Kanskje har folk fra Hamar også allerede vært i Drammen og sett? Allerede vært på studietur?" "Men har de lært noe?" "Nei" (Stein), helt sikkert ikke".
I det vi gikk videre så nikket og nikket han til folk som kom forbi, mens andre ropte til ham, så Bernt var en kjent størrelse i byen.
Over Bybroa – Idet vi begynte å gå over aksen og over broa, ble fylkeslederen Erik R. sittende igjen i restauranten, pga. dårlige bein. Vi koser oss over Bernt. Erik: "Uten Bengt ville det bare blitt drops". Stein: "Om bare drops så "drop it"".
Forbi broa, over elva, sør langs aksen – Når vi er på den andre siden av broen får vi vite at Drammenselva delte det som opprinnelig var Strømsø på den ene siden, og Bragenes på den andre. Noe a la Buda og Pest. Men at Drammen ble (1811) til da disse to ble forent.
På sørlige siden av broen mener jeg å huske det både var en snodig kuleformet statue som "Lager is om vinteren" ("LNG-kula"). Og også en kule som også "Lager musikk" ("Elveharpen").
Den nye gangbroen, "Ypsilonbrua", parallell med Bybroa, liknet mistenkelig mye på Milleniumbroa i Newcastle. Tyveri tenker jeg.
Og mens vi går videre popper det opp det ene kostbare prosjektet etter det andre. Vi ender på "Papirbredden". På dette tidligere Unionområdet er det nå tre høyskoler, ulike bibliotek, bokhandel, karrieresenter og et innovasjonsmiljø. http://www.papirbredden.no/papirbredden.aspx. Også BI flyttet over hit etter å ha vært i Sandvika.
"Et viktig prinsipp har vært å la begge stiene på begge siden av elva være fri til, og la byggene bli trukket innover. Framfor at boligene trekkes helt ut."
"På internasjonale messer skryter Drammen om byutviklingen sin. Jeg som har skapt den får ikke være med. Kanskje fordi jeg prater for mye". "Vi har 4 mrd i gjeld, men det gjør ingenting".
Jeg stiller et dumt spørsmål: "Ja i Hamar vil raskere togforbindelse, under en time fra Oslo, kanskje gjøre Hamar til soveby for Oslo. Gi Hamar en ny dimensjon". "Nei, på ingen måte slik. Det var det riktignok den dumme fetteren til Thon som trodde om Drammen da han var på besøk (mener han at jeg er like dum?). Ikke vanskelig å skjønne at han raskt ble fratatt ansvaret for å videreføre Thon-imperiet. Drammen er ikke blitt noen soveby for Oslo. Det er nå både mange folk som flytter inn og virksomhet som kommer inn. Flere inn enn ut."
En rankingliste viser at Drammen er kåret som nr. 4 mht. næringsutvikling, mot nr. 15 tidligere. Samt høyt oppe mht. skjønnhet, mot tidligere langt nede sammen med bl.a. Otta.
Mot slutten, vi sluses inn i jernbanestasjonen – Bernt forteller oss hvordan vi kommer til toget. Han ble svært fornøyd med dropsene som Espen gav ham, dvs. kvittet seg med. Dropsene han hadde fått tidligere på dagen. Jeg gjør meg flere ettertanker. "Hvor er det av E18? Den som skulle ødelegge Drammen"? Jeg merket den ikke. Hvilken retning? Jo der, langt i øst ser jeg den.
Tredje og siste stopp, Larvik
To med fine former – Tone Margaret Anderssen er en flott dame Rødt hår, fine former. Hun ville først snakke om de tre Ter innen arkitekturen, men glemte hvilke det var. "Ja hvilke der de andre Erik?" Men heller ikke jeg vet dette. Mente hun å si firmitatis (styrke, på god grunn), utilitatis (funksjonalitet/brukbarhet), venustatis (skjønnhet/velproporsjonert) ? Ja men disse begynner ikke på T. Kulturhuset Bølgen har liksom Tone fine former. Nok firmitatis? Nok utilitatis? "Innviet i oktober 2009", får vi høre.
Noe andre kvittet seg med – "Kulturhuset Bølgen var et prosjekt Rimi-Hagen ville kvitte seg med". "Han, med kona, Mille Treschow, hadde villet bygge kulturhus selv, med arkitekt Niels Torp (samme som har tegnet Gardemoen). Men overlot hele greia til kommunen, tomta pluss 30 millioner med følgende krav: Å bruke Niels Torp fortsatt, at hele greia sluttføres innen kort tid."
Tomta var egentlig ikke gave fra Treschow, mener Tone, men noe Larvik opprinnelig hadde hatt, og så gitt til Treschow, og så kommet tilbake til kommunen.
Stakkars Larvik kommune fulgte opp, endog Frp var enig (i 2006), og hentet resten av pengene som trengtes bl.a. ved å "tømme" (selge) noen elektrisitetsverk. Det hele kostet totalt godt over 300 millioner. Ble ferdige i fjor. Det drives nå med 17 millioner i inntekter og 20 i utgifter. Hm, m.a.o. i underskudd allerede. Larvikslista, som hadde programmert to saker, da de dukket opp, kulturhus og flytte ferja, var m.a.o. ikke de eneste heltene, slik jeg opprinnelig trodde.
Hva bygget inneholder – Her er en stor sal med plass til 550, en mindre med plass til rundt 100, tre ulike kinoer. Samt boder, og en restaurant, uten vegger rundt. "Forferdelig", ifølge Tone. Samt et rom i annen etasje beregnet for kunstsamling. Her var nå bare et kart over kommunen. Jeg viste hvor den lille bygda mi (Tvedalen) lå, nordvest i kommunen. Utover fra alle de store vinduene var en flott utsikt.
Skjønte kanskje ikke hva jeg snakket om – "Men hvorfor er det ingen fri passasje langs sjøkanten, også forbi kulturhuset?" Både kulturhuset, og enda mer hotellet like ved stopper jo passasjen helt! Jeg nevnte Bernt Greni fra Drammen i den forbindelsen. Tone mente ikke det var noe problem.
Ellers, etter at det hele var over – Da måtte vi komme tilbake igjen. Stoppene ble forbundet av tog, og med togpersonale som gledet oss stort sett. Da dukket også Alf og Miriam opp (en hyggelig Venstre-nyhet).
*Redaksjonelle bemerkninger /advarsel om feil
Referatet fra studieturen er først forevist en liten krets venstrefolk i Hamar, og også Byarkitekt Bernt Greni, som viste rundt i Drammen.
Referenten skriver at kong Harald er venstre-medlem og at Lars Sponheim var tidligere norsk statsminister. Noe som jo er feil. Vi anbefaler at referenten lærer seg noe mer om historie. Referenten skriver også masse som Greni skulle ha sagt. Men Greni reagerer bl.a. slik: " men slike det er skrevet forutsetter jeg at dette ikke bli et offentlig dokument. (det er mange som har jobbet hardt og lenge med visjoner for og gjennomføring av endringsprosessene i Drammen, og ingen rådmann har blitt avsatt osv. osv.)".
av
Erik Aares