Slipp lærerne fri!

– Mange lærere og skoleledere opplever at de stadig får mindre tid til det de oppfatter som sine kjerneoppgaver, og at byråkrati og andre oppgaver stjeler stadig mer av deres tid. Dette får direkte konsekvenser for kvaliteten på opplæringa i skolen, samtidig som det kan føre til at mange lærere mister motivasjonen til å fortsette i yrket, sier sentralstyremedlem Guri Melby, som vil ta opp kampen mot byråkratiet i skolen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Guri Melby

Foto: Cathrine D. Hagen

Melby fremmet sammen med Jon Gunnes en interpellasjon i bystyret i Trondheim forrige uke med overskriften «Lærerne må få tid til å være lærere«. – Når staten ikke er villige til å gå inn med tiltak for å redusere byråkratiet i skolen, er det viktig at vi løfter saken lokalt. Kommunen er tross alt skoleeier, og har dermed mulighet til å både redusere lokale krav til dokumentasjon og til å sette inn andre yrkesgrupper som kan avlaste lærerne, sier Melby. Forslaget fra Venstre om å sette konkrete mål for å redusere byråkrati i skolen ble enstemmig vedtatt av bystyret, og partiet vil nå følge dette opp videre gjennom å sikre at skolen blir tilført nok midler gjennom budsjettene slik at vi kan gjennomføre tiltak for å nå målene vi setter oss.

Hele interpellasjonen finner du under.

En kamp både nasjonalt og lokalt

Trine Skei Grande på talerstolen under Venstres landsmøte i Trondheim 2011.

Trine Skei Grande på talerstolen under Venstres landsmøte i Trondheim 2011.
Foto: Christoffer Biong

I tillegg til å løfte denne saken lokalt, fortsetter også Venstre kampen mot skjemaveldet nasjonalt. På landsmøtet ble det vedtatt en politisk uttalelse, «Slipp skolen fri«, som blant annet løfter opp dette spørsmålet, og der det foreslås etablering av et regelråd som skal ha som mål å redusere byråkratiet i skolen med 25 prosent.

• Venstre har også fremmet forslag om dette i Stortinget, det kan du lese mer om her.

• Se Sveriges utdanningsminister Jan Björklunds tale til landsmøtet, der han blant annet snakker om skolepolitikk!

Interpellasjon: Lærerne må få tid til å være lærere
Tidsbrukutvalget ble nedsatt i 2008 for å gjennomgå tiltak som kunne føre til bedre bruk av tiden i skolen. Utvalget pekte på tiltak som kunne gjennomføres av nasjonale myndigheter, av skoleier, skoleleder og lærerne. Dette arbeidet ble fulgt opp av regjeringa i form av stortingsmelding nr. 19, "Tid til læring", som ble behandlet av Stortinget i februar 2011. Venstre er svært positive til at tidsbruk i skolen er blitt gjenstand for såpass grundig utredning og bred debatt. Det er ingen tvil om at mange lærere og skoleledere opplever at de stadig får mindre tid til det de oppfatter som sine kjerneoppgaver, og at byråkrati og andre oppgaver stjeler stadig mer av deres tid. Dette får direkte konsekvenser for kvaliteten på opplæringa i skolen, samtidig som det kan føre til at mange lærere mister motivasjonen til å fortsette i yrket. I stortingsmeldinga slås det tydelig fast at: «Den enkelte lærer må ha tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid for å kunne motivere elevene, sikre høy faglig kvalitet og gi gode tilbakemeldinger. Rektor må ha tid til pedagogisk ledelse og skoleutvikling.»

På tross av at det er bred enighet om at vi må gjøre noe med dette, er det Venstres oppfatning at stortingsmeldingen "Tid til læring" inneholder få tiltak som vil gi lærerne bedre tid til undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen, og skoleleder tid til å drive pedagogisk ledelse. Fra Stortingets side legges det vekt på at mange av tiltakene for å få en mer effektiv tidsbruk må komme fra skoleeier, det vil si kommunene. Selv om vi ikke nødvendigvis er enige i det, og blant annet vil påpeke at mange av tiltakene som er foreslått vil kreve betydelig økte ressurser til skolen, og at det er statlige myndigheter som fastsetter rammebetingelsene for skolen gjennom lover og forskrifter, så er det ingen tvil om at kommunene her må gjøre en stor del av jobben.

Skole, utdanning, undervisning, lærer, elev

Foto: Microsoft

Blant de tiltakene som lokale myndighetene kan gjøre, vil vi blant annet peke på kommunens ansvar om å tilby både lærere og skoleeiere muligheten til kompetanseheving, noe som blir pekt på som en viktig faktor for å få effektiv tidsbruk i skolen. I tillegg peker utvalget på at kravene til dokumentasjon er for omfattende, og at skoleeier må være tilbakeholden med ytterligere krav på dette området. De er også tydelige på at andre yrkesgrupper enn lærene kan ivareta mange av oppgavene som lærerne opplever som «tilleggsoppgaver» som de er blitt pålagt å utføre, eksempelvis praktiske oppgaver (ordinære vaktmesteroppgaver), følging til skoleskyss, matservering, administrative oppgaver og medisinering. Læreren må få tid til å være lærer — og ikke alt mulig annet.

Vårt spørsmål til ordføreren er på bakgrunn av dette følgende:

Hvordan vil ordføreren ta utfordringen fra Stortinget om å få en bedre tidsbruk i Trondheimsskolen, slik at lærere og skoleledere får bedre tid til å konsentrere seg om sine kjerneoppgaver?

Svaret fra ordføreren finner du her.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**