Uttalelse: Kollektivtrafikk, ikke kaos

Nylig satte en signalfeil på Oslo S store deler av jernbanenettet ut av drift. Dette føyer seg bare inn i en rekke episoder der reisende mister tilliten til kollektivsystemet. Venstre mener dette er uakseptabelt.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Toget kommer

Foto: E.Pedersen

En fersk rapport fra KS viser at det innen 2030 vil være 2 millioner flere reiser daglig i de ni største byområdene. Gitt en slik utvikling vil bare det å opprettholde dagens transportmiddelfordeling være en betydelig utfordring. Rapporten viser at ensidig bilbasert trafikkvekst er betydelig dyrere for samfunnet enn en trafikkvekst som håndteres med kollektivtransport og sykkel. Ifølge analysen vil det bli over dobbelt så dyrt å la biltrafikken ta den ventede trafikkveksten som å bygge ut kollektivsystemet. Forskjellen vil være på over 140 milliarder kroner. Bilbruk gir også langt høyere utslipp av klimagasser enn skinnegående transport som tog og bane. En ensidig bilbasert trafikkøkning er derfor ikke forenlig med en ansvarlig klimapolitikk

Venstre vil derfor ha en kraftig økning i bevilgningene til kollektivtrafikk. Alle andre alternativer har altfor store samfunnsøkonomiske kostnader, ikke minst i form av kø og trafikkaos.

Særlig utfordrende er situasjonen i de største byområdene, hvor det er behov for omfattende investeringer til et skinnegående transporttilbud som har kapasitet til å møte befolkningsveksten. Venstre vil derfor forslå å øke bevilgingene til kollektivtrafikk i byregionene med en milliard per år. Et slikt kollektivløft er helt nødvendig for å utløse et forpliktende samarbeid med byene. Dette kommer i tillegg til den ekstra milliarden til jernbanesatsing som Venstre har u sine alternative statsbudsjett. Bevilgningene til drift må økes og gjøres langsiktig slik at kollektivtilbudet i byene kan møte etterspørselen og bli et reellt alternativ til bil.

Venstres klare målsetninger for reisetiden på jernbanestrekninger innfris. Venstre har som mål at innen 2020 skal reisetiden Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim være mindre enn 4 timer, og at reisetiden Oslo-Kristiansand ikke skal overstige tre timer
Venstre har også foreslått et InterCity-løft for Østlandsområdet, som vil medføre at reisetiden fra Oslo til endepunktene i Intercity-triangelet (Lillehammer, Halden, Skien) ikke skal være mer enn 80 minutter i 2020.

For å realisere disse planene må Jernbaneverket moderniseres. Investeringer, drift og vedlikehold på jernbanen bør konkurranseutsettes.

Venstre ønsker konkurranse på flere jernbanestrekninger hvor det kan gi et bedre tilbud til de reisende. Erfaringene fra konkurransen på Gjøvikbanen har gitt 40 prosent flere avganger, flere passasjerer, bedre universell utforming og oppgraderte tog til samme pris.

Derfor vil Venstre:
• At staten må innføre et eget tilskudd til planlegging, investering og drift av kollektivtrafikk i de store byene, som bybaner i Stavanger og Bergen, og baneløsninger i Oslo og Akershus.

•At staten må gi kommunene og fylkene mulighet til å overta ansvaret for lokaltogene og overføre nødvendig finansiering til dette.

•Øke bevilgingene til kollektivtrafikk i de store byområdene med 1 milliard per år.

•Øke satsingen på helhetlig by- og stedsutvikling gjennom fortetning av nye boliger og arbeidsplasser der det er godt kollektivsystem. Dette vil minske køene gjennom sentrale knutepunkter og gjøre lettere for folk å reise miljøvennlig.

•Knytte byer og tettsteder i tettbygde strøk nærmere sammen gjennom framtidstrettede og miljøvennlige kollektivløsninger — i tillegg til å fortsette arbeidet med å forbedre samferdselstilbudet til og fra Oslo.

•Ta initiativ til en nasjonal bybanesatsning. Disse midlene må komme i tillegg til de ordinære belønningsordningene og gå til bykommuner som ønsker å satse tungt på skinnegående persontransport.

•Opprette en egen bybanepott som skal gå til bykommuner som satser på skinnegående persontransport.

•Gjennomføre Venstres forslag om InterCity jernbane på Østlandet. Det innebærer nyjernbanetunnel under Oslo.

•Ta i bruk prosjektorganisering, statlig regulering og bruk av statsgaranterte obligasjoner som finansieringsmodell i store infrastrukturprosjekter i jernbanesektoren.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**