I fjor besøkte jeg en liten bedrift i min hjemkommune, Sola, i forbindelse med Venstres bedriftskampanje. To kaffeglade søstre hadde startet opp kaffebaren Tørste Søstre. Eieren gav meg et innblikk i alle de formularer og byråkratiske irrganger de måtte gjennom for å servere kaffe.
Det finnes ikke lenger noen kaffebar i hjemkommunen min. Det ble en heldøgnsjobb fordi byråkrati forhindret de fra å ansette flere folk. Det finnes en grense for hvor lenge man kan leve på kaffe og kjærlighet.
Så til punktet om risikokapital til gründere. Selskapet Windflip arbeider med ny teknologi som skal gjøre det enklere å sette ut vindmøller til havs.
Hvordan fikk de sin startkapital? Ved å delta i TV 2 sitt program Skaperen.
Venstre må kjempe videre for tilgang på risikokapital for gründere i tidlig fase. Trekk parallellen til Windflip enda videre. Er det slik at vi i fremtiden risikrerer at gründere må delta i Paradise Hotell og vinne der for
å skaffe seg tilgang til finansieringen av egen bedrift?