Ungdomspartiet Venstre

Solabladet hadde denne uken et oppslag om alderssammensetningen på listene som stilte til valg i forbindelse med kommunevalget i år. Selv om Sola Venstre ikke har den yngste profilen av partiene, har vi en sekstenåring som sitter i styret vårt og bidrar med ungdommens synspunkt på politikken. Denne uken reflekterer Jens Kristian Øvstbø over de demokratiske institusjoner som finnes for ungdom i Sola kommune.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Jeg er 16 år og var utsending til Barn og unges kommunestyre (BUKIS) som ble avholdt forrige uke. Jeg er opptatt av hvordan barn og ungdom kan bli hørt i politiske fora. BUKIS er det fremste demokratiske organet i kommunen for barn og unge under myndighetsalder, hvor de kan ta opp saker som angår dem.
Jeg har gjort meg opp noen tanker om det, og synes det har visse svakheter. Først er det selve valgprosessen. For å være delegat på et BUKIS møte må en sitte i elevrådet til en av de respektive grunnskolene i kommunen, noe som i første omgang stenger alle som går på privatskoler og videregående skoler ute. Her i Sola er det en god del barn og unge som går på en av de internasjonale skolene i Stavanger, og hele aldersgruppen mellom 16-18 år blir utestengt siden elever i videregående skole ikke kan delta. Ellers er jo elevrådet i seg selv der dagens BUKIS delegater må velges gjennom, udemokratisk nok i seg selv. Det verste er at det nesten ikke finnes retningslinjer om hvordan valg av elevrådsrepresentanter ved grunnskoler skal finne sted, det eneste som står i Opplæringsloven § 11-2 er at det skal holdes et valg innen tre uker etter skolestart. Disse manglene gjør eksempelvis slik at en del lærere kjører valget første skoledag når elevene nesten ikke har fått snakket med hverandre etter ferien, enda mindre får kandidatene anledning til å si hva de mener og hva de vil brenne for om de blir valgt. Det hender dermed ofte at det er klassens mest “populære” (og ikke nødvendigvis den som på best måte vil tale elevenes sak) som blir valgt. Noen lærere har også kjønnskvotering, slik at representant og vara må være av forskjellig kjønn.
En annen svakhet med rådet er at det bare samles til møte en gang i året der alle sakene blir tatt opp. Jeg tror det hadde vært lurere og hatt eksempelvis minst fire møter i året, der man for eksempel hadde hatt budsjettfordeling som tema en dag, spørretime en dag etc. På årets første elevrådsmøte burde lærerrepresentanten (som vanligvis leder møtet) informert bedre om hva det innebærer å være utsending til BUKIS. De siste årene på SUS har praksisen vært slik at elevrådet stemmer frem en elevrådsleder på årets første møte, den som får nest mest stemmer blir da nestleder, og de med tredje, fjerde og femte mest stemmer blir BUKIS-utsendinger. Elevrådslederne fra hver skole har også møte-, tale- og voteringsrett. Det blir heller ikke offentliggjort noe referat fra møtene, vertfall ikke som ligger ute på nettsidene og så vidt meg bekjent har det ikke blitt offentliggjort noe referat for elevrådet, de årene jeg har sittet i det heller.
En siste ting som skal nevnes er at det ikke er mulig for andre elever å være med som observatører på møtene. Hvis ikke elevene ved de forskjellige skolene i kommunen får mulighet til å være med å se forhandlingene mens de pågår (som er forståelig), så synes jeg at møtene heller burde bli flyttet til ettermiddagen slik at alle har mulighet til å komme og se på.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**