Mange lærere og rektorer opplever at de får for lite tid til å utføre primæroppgavene sine. Rapportskriving, utviklingsprosjekter og annet «utenomarbeid» stjeler stadig mer av tida deres. Dette får direkte konsekvenser for kvaliteten på opplæringa i skolen, og det gjør også at mange lærere føler seg utslitt og mister lysten til å fortsette i yrket.
Å frigjøre tid for lærerne til å drive undervisning, planlegging, vurdering og oppfølging av den enkelte elev, og for rektorene til å drive pedagogisk ledelse, vil derfor være et svært viktig tiltak for å få en bedre skole.
Dette blir understreka i Stortingsmelding 19 (2009—10) «Tid til læring — oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport», som ble behandla i Stortinget i februar i år. Der blir det slått fast at lærernes tid er en svært verdifull ressurs, og at det trengs større bevissthet om hvordan denne ressursen brukes. Det gjelder ikke minst tidsbruken som nye tiltak og pålegg vil medføre. «Den enkelte lærer må ha tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid for å kunne motivere elevene, sikre høy faglig kvalitet og gi gode tilbakemeldinger. Rektor må ha tid til pedagogisk ledelse og skoleutvikling.»
Fra Stortingets side legges det vekt på at mange av tiltakene for å få mer effektiv tidsbruk i skolen må komme fra skoleeierne, dvs kommunene. Utvalget peker på at kravene til dokumentasjon og rapportering i skolen er for omfattende, og at skoleeier må være tilbakeholden med ytterligere krav på dette området.
Frøya Venstre har på denne bakgrunnen stilt grunngitt spørsmål til ordføreren om han vil ta initiativ til en gjennomgang av krav og rutiner i forbindelse med rapportering og dokumentering i skolen på Frøya, med tanke på at tidsbruken til slikt arbeid kan reduseres og at lærerne og skolelederne kan få frigjort mer tid til primæroppgavene sine.
Men bevissthet om tidsbruken i skolen må også gjelde utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeid er helt nødvendig, men når mange omfattende utviklingsprosjekter og endringsprosesser kjøres samtidig og kommer oppå hverandre, blir resultatet fort det motsatte av det som tilsiktes. Arbeidet sluker tid fra kjerneoppgavene, og i tidsklemma vil også det ene prosjektet ødelegge for det andre, det blir vanskelig å gjennomføre og avslutte prosjektene på en skikkelig måte. Erfaring tilsier at utviklingsarbeid som er initiert nedenfra, fra skolene og lærerne, lettere gir praktiske resultater enn prosjekter som kommer ovenfra. Stadige utviklings- og endringsprosesser vil også gå ut over fastheten og stabiliteten i skolen og gi en opplevelse av at ting flyter. Elevene trenger forutsigbarhet, struktur og trygghet.
Frøya Venstre mener at det nå drives for mange prosjekter i skolene på Frøya. Skolene må ikke overbelastes med utviklingsarbeid. Basisarbeidet må prioriteres. Vi har registrert ti større prosjekter som skoleledere og lærere skal drive ved sida av det vanlige arbeidet:
1. Elevvurdering, utvikling av vurderingspraksis; omfattende kurs over to år. 2. SKUP, skole- og kommuneutviklingsprosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet, for kommuner med dårlige resultater på nasjonale prøver. 3. Utarbeiding av lokale læreplaner, gjennom Sammen om Framtida; omfatter både Frøya og Hitra; svært tidkrevende. 4. VISMA, skoleadministrativt datasystem. 5. Kvalitetslosen, system for bl.a melding av avvik. 6. AGS 2020, arbeidsgiverstrategi («visjoner», verdier osv). 7. Inkluderende arbeidsliv; HMS-grupper ved hver virksomhet skal rapportere til rådmannen hver måned. 8. Zippy, arbeid med barn og unges psykiske helse. 9. MOT. 10. Medarbeiderskap.
I tillegg kommer lederforum en gang i måneden (og ledernettverk innimellom); rapportering om økonomien en gang i måneden; brukerundersøkelse (elev- og lærerundersøkelse) hvert år osv.
Alt dette kommer i tillegg til det øvrige «utenomarbeidet» som skoleledere og lærere er pålagt, bl.a med rapportskriving og dokumentering, som tidligere nevnt.
Frøya Venstre har derfor stilt spørsmål til ordføreren og bedt han ta initiativ til en gjennomgang av kommunens skoleprosjekter med tanke på hvilke som kan trappes ned eller avvikles.
Frøya Venstre, kommunestyregruppa