Ja til frihet og folkestyre! Nei til klassestyre og tvang!

Venstrefolk er alle del av den internasjonale liberale idétradisjonen, sier nestleder og ideolog Helge Solum Larsen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Faksimile fra intervju med Helge Solum Larsen i Liberal 01/11

Les hele Liberal 01/11 her!

— Vi tok på oss en stor oppgave i prinsipprogramkomiteen, sier Helge Solum Larsen. — Og jeg føler vi traff ganske godt.

Komiteen han viser til utarbeidet det gjeldende prinsipprogrammet som landsmøtet behandlet våren 2007. I komiteen satt Helge, under ledelse av Grimstadordfører Hans Antonsen og sammen med blant andre nåværende leder Trine Skei Grande, og gravde fram Venstres ideologiske grunnlag. På ny.

Stolt, liberal tradisjon
— De 10 liberale prinsippene som partiet arbeidet fram i den perioden, var en formidabel utfordring å meisle ut. Formuleringene måtte finpusses i ukevis for å treffe det som beskriver Venstres ideologiske fundament og tradisjon. Og det er den stolte, liberale tradisjonen med røtter helt tilbake til de franske og amerikanske revolusjonene.

Vi sitter på Kjøkken og Bar, restauranten i Venstres Hus på Youngstorget. På denne adressen har Venstre holdt til siden 1920-tallet. Etter valgkampen i 1989 ble eiendomsselskapet som driver huset overført til en egen stiftelse. Det var på denne tiden Helge ble aktiv i partiet. Han meldte seg inn i 1987, og ble leder i Unge Venstre i 1994. Lenge var det ingen klart definert ideologisk debatt i partiet, mener han. Det gamle prinsipprogrammet lignet kanskje mer på et nasjonalt valgprogram enn på en ideologisk plattform. Men det hadde vært en voksende liberal bevegelse i partiet i noen år da prinsipprogrammet ble reist.

Heroisk kamp for liberale prinsipper
— Forvarslet kom allerede på 90-tallet da noen begynte å snakke om markedsmiljømekanismer. Det skjedde etter at Venstre lenge hadde blitt oppfattet som et énsaksparti på miljø, med ellers få gjenkjennelige hovedlinjer, en samling frie folkevalgte som tidvis møttes. Ordet «marked» vekket vanskelige debatter. Partimedlemmene var ikke trygge på identiteten og manglet selvtillit på fundamentet. Man definerte seg gjerne som liberale, men uten å sette fingeren på hva det innebar utover sin egen ryggmargsrefleks.

I Dagbladet 12. februar skrev Marie Simonsen i en kommentar som hovedsakelig handlet om integrering at «Venstre er fremdeles alene som parti om å føre en heroisk kamp for liberale prinsipper i all sin politikk». — Det er ikke et lite høydepunkt å få slik omtale, sier Helge, som selv har arbeidet mye med akkurat dette politikkområdet. — Vi setter spor.

Eierskap til en plass i politikken
I dag bruker Helge de 10 liberale prinsippene i nesten hvert eneste foredrag han gjør i partiet. Til stor glede for deltakerne. — Det har skjedd noe med partikulturen. Vi har gitt partiet tilbake et ideologisk fundament og tatt eierskap til en viktig plass i politikken — nasjonalt og globalt.

I dette arbeidet var det spesielt interessant å finne inspirasjon hos søsterpartier som tilhører den samme tradisjonen, forteller Helge. Særlig inspirerende ble de nordiske liberale partiene, som danske Radikale Venstre og svenske Folkpartiet. De hadde foredlet korte og konsise ideologiske budskap med høy overføringsverdi. På landsmøtet i Trondheim i april står Folkpartiets leder og Sveriges utdanningsminister Jan Björklund på talerstolen. Der står også Graham Watson fra Liberal Democrats i Storbritannia, som er visepresident i det europeiske liberale partiet ELDR, og Sergei Mitrokhin, som leder Russlands liberale parti Yabloko. Helge er leder av Venstres internasjonale utvalg og har følgelig en finger med i spillet.

Del av en større familie
— Vi tror jo at det sterke internasjonale engasjementet er noe alle liberale har. Budskapet og ideene gjelder alle i verden: Vi hviler først når friheten gjelder overalt, for alle, siterer han fra Venstres første liberale prinsipp. — Denne kampen stopper ikke ved landegrensene.

— Vi har begynt å forholde oss til familien rundt oss. Er man folkevalgt i Vefsn eller i Farsund, så tror jeg at det gir noe å vite at man er del av en bevegelse som har greiner i Russland og i Egypt. Man er del av noe mye større! Sånt gir selvtillit for å kunne drive en valgkamp på torget hjemme!

Helge har nådd et engasjert crescendo. Jeg titter nervøst på kelneren. Men nei. Han har visst mer å gå på.

Kunnskap er makt
— Det som har skjedd i Egypt og som fortsatt foregår i en rekke land i den arabiske verden, viser oss at ønsket om frihet aldri kan stoppes. Man kan ikke ta fra folk retten til å meine ting. Og her er nøkkelordet utdanning: Mennesker med utdanning skaper meninger. Diktaturer fungerer best når folk holdes i uvitenhet. Mange av disse landene har økt andelen utdannede kraftig, og på et tidspunkt måtte det jo skje noe, konstaterer han. — Det setter jo også Venstres satsing på kunnskap i et tydelig, internasjonalt og ideologisk perspektiv.

Men det er som bypolitiker Helge får til livets opphold i folkets tjeneste. — Jeg synes jo bypolitikk og kommunepolitikk er det kjekkeste som finnes å holde på med. Man lærer sitt hjemsted å kjenne som ingen annen, man møter folk og ser hva de er opptatt av — og har beslutningsmakt til å gjøre endringer.

Lokalpolitikk og ideologi
Helge har vært bystyrerepresentant i hjembyen Stavanger siden 1991. Han har vært vararepresentant til Stortinget i to perioder, og hatt en periode i fylkestinget på 90-tallet. Nå stiller han opp til fylkestinget på ny, som toppkandidat. — Jeg har tatt den utfordringen. Det er blant annet fordi det er så mange store utfordringer i samferdselssektoren, og der er fylket riktig arena. Det må tas et kvantesprang på dette området, i mange fylker. Venstre over hele landet må ta kontroll på samferdselspolitikken. Det skjer mye positivt på de stedene der vi har slik kontroll, så her kan vi lære av hverandre.

Ideologien sitter fastspikret også i lokalpolitikken. — Det er givende og god liberal politikk å finne løsninger som er nærmest mulig folkene det gjelder. Som politikere er det vår oppgave å skape gode, dynamiske løsninger i hvert enkelt samfunn. Og lokaldemokratiet er det mest direkte demokratiet vi har. Vi må huske å fjerne barrierer for at folk kan ta kontakt, og gjøre oss tilgjengelige som lokalpolitikere. Det er når dørene lukkes at folk kjenner avmakt.

Lokal og global sammenheng
Helge påpeker også enkelt sammenhengen mellom sitt lokale og globale engasjement. Det er bare å se på handlingsrommet i klimapolitikken, både når det gjelder samferdsel i fylket, og når det gjelder plansaker i byen. Globale resultater og felles svar på klimautfordringene krever jo nettopp at lokale politikere tar nødvendige grep, mener han.

Helge måtte tidlig forholde seg til verden utenfor Stavanger. Som barn fikk han en stefar som gav nye tanker. Stefaren var tidligere soldat i britiske RAF, og hadde under krigen vært stasjonert på steder få i dag tenker over at var krigssoner — områder som i dag opplever demokratiske revolusjoner. — Hans verdensbilde var det til en kjempende soldat, sier Helge. — Han var sterkt reflekterende, og gav kloke, ansvarlige svar på mine spørsmål. Det handlet om livssyn og verdier jeg fortsatt er preget av.

Han tar siste slurk av kaffen, med to sukkerbiter til. – Jeg er jo dels arbeiderklassegutt, da. Litt sånn begge deler, med fot i flere leire. Men klasser er noe andre politiske bevegelser enn vår ønsker. Jeg synes fortsatt det aller beste Venstre-slagordet er det fra 1936: Ja til frihet og folkestyre! Nei til klassestyre og tvang! Bevegelsen vår har alltid sloss mot autoritære, det må folk huske. Det gir selvtillit.

Kjartan Almenning / [email protected]

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**