I forrige uke vedtok Høyre å støtte datalagringsdirektivet sammen med AP, og sørget dermed for et flertall på Stortingert for å innføre EUs datalagringsdirektiv. Datalagringsdirektivet går i enkle trekk ut på at medlemslandene i EU skal lagre trafikk- og lokaliseringsdata fra innbyggernes bruk av telefon, mobiltelefon, bredbåndstelefon, e-post og internett. Det betyr informasjon om hvem som snakker med hvem, når, hvor lenge og hvilken kommunikasjonsform. Regjeringen har foreslått at alle data skal lagres i 12 måneder.
Du tenker kanskje at disse dataene blir lagret trygt og at det ikke er noen fare for at uvedkommende skal få fatt i opplysningene om deg? Men det viser seg gang på gang at sikkereheten og rutinene rundt lagring av sensitive opplysninger er for dårlige. Senest i begynnelsen av mars ble det franske finansdepartementet utsatt for hackerangrep, der målet var å få tak i G20-dokumenter. Her hjemme har vi eksempler på personvernovergrep da Skattedirektoratet ved en feil i 2008 sendte millioner av personnummer til alle landets avisredaksjoner, da de egentlig bare skulle sende ut opplysinger om skattelistene. Selv Forsvarsdepartementet har advart: «Slik informasjon har et stort potensial for misbruk hvis en trusselaktør klarer å ta seg inn i systemene hvor dataene lagres».
De som vil unngå å bli overvåket, de mest kriminelle, kan enkelt unngå at trafikkdata blir lagret ved hjelp av enkle metoder. Det er altså bare opplysningene om meg og deg staten lagrer. Uttrykket «har man ingenting å skjule, har man heller ingenting å frykte» argumenterer tilhengerne av datalagringsdirektivet med, men vil du virkelig at verden skal vite hvor du er til enhver tid, og hvem du sender e-post til?
Så langt har seks EU-land avvist direktivet, den tyske justisministeren sier at direktivet er et feilgrep og tysk høyesterett har avvist direktivet fordi det strider mot grunnloven.
Derfor vil Venstre arbeide for å hindre at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.
Gøran Rasmussen Åland.
2. kandidat Vestvågøy Venstre.
Dette leserinnlegget var på trykk i Lofotposten og Lofot-tidende 18/3-2011