Norske myndigheter må sørge for at de som ikke kan returnere får et oppholdsgrunnlag. Det må være et mål at så få som mulig skal oppholde seg ulovlig i Norge. Det må fortsatt arbeides med å tilstrebe frivillige returordninger og bruk av tvangsretur der retur er mulig. Men en rekke personer kan ikke sendes ut etter avslått asylsøknad, enten fordi Norge ikke har returavtale med hjemlandet, fordi hjemlandet nekter å ta imot vedkommende eller fordi det praktisk ikke er mulig eller svært vanskelig å returnere personene.
Vi mener det er viktig å gjennomgå praksis når det gjelder omgjøring av avslag på opphold på humanitært grunnlag. Fra 2007 ble det mulig å gi oppholdstillatelse for personer som ikke har utsikter til retur, men det er grunn til å være bekymret for om vilkårene for opphold etter denne forskriften er for strenge og at hjemmelen derfor ikke benyttes i praksis. Vi vil be regjeringen vurdere å lempe på muligheten for å gi opphold når personen viser seg å være ureturnerbar, for eksempel ved at personen kan få opphold etter fem år når det ikke er tvil om identitet og det ikke i mellomtiden er framkommet annet grunnlag for utvisning.
Vi er særlig bekymret over alle barna som lever ulovlig i Norge. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn under vurderingen av opphold på humanitært grunnlag. Dette må også gjelde de barna som har oppholdt seg i riket uten gyldig oppholdstillatelse og som søker om omgjøring på humanitært grunnlag. Hensynet til barnets beste er i flere saker så tungtveiende at det ikke kan være adgang til å legge avgjørende vekt på såkalte innvandringsregulerende hensyn.
Papirløse har i dag få rettigheter. Manglende rett til helsehjelp utover akutthjelp kan føre til alvorlige konsekvenser for den enkeltes helse og er heller ikke akseptabelt for fellesskapet forøvrig. På samme tid ser vi at dagens uklarheter skaper stort press på ansatte i helsevesenet og frivillige organisasjoner som møter denne utfordringen i det daglige. Papirløse må ha tilgang til nødvendig helsehjelp og at det gis mulighet til å henvise disse pasientene videre til somatisk behandling og DPS-tilbud. Dette er også en utfordring for den enkelte kommune.
Venstre ber kommunen oppfordre regjeringen om følgende:
1. At det gjennomføres en menneskerettslig analyse av situasjonen for papirløse i Norge.
2. At det vurderes når det bør gis permanent oppholdstillatelse av lengeboende i Norge ut fra en vurdering av ulike modeller i europeiske land.
3. At det gjennomgås praksis for omgjøringsadgang for å se om nye fakta blir tatt hensyn til i tilstrekkelig grad.
4. At det gjøres nødvendige endringer i utlendingsloven slik at det klart fremgår av lovteksten at et avslag på en søknad må være forsvarlig i et barnerettslig perspektiv.
5. At det ytterligere konkretiseres hva som faller under begrepet innvandringsregulerende hensyn.
6. At det sørges for at de som oppholder seg i landet ulovlig skal få rett til helsehjelp utover akutthjelp når dette er nødvendig for å unngå alvorlige konsekvenser for personen selv eller andre.
7. At det gis en ny instruks til landets NAV-kontorer slik at anmodninger om nødhjelp i henhold til lov om sosialtjenester behandles på en human måte.
8. At det vurderes å gi mulighet for de som søker om beskyttelse, til å endre sin søknad til oppholdstillatelse etter utlendingslovens kapittel 3 (arbeidsinnvandring).
Vil ordføreren ta initiativ til å slutte seg til et nasjonalt, folkelig initiativ for en mer human asyl- og flyktningpolitikk, særlig overfor barn og papirløse?