Kronikk av Andre N. Skjelstad – fylkesleder i Nord-Trøndelag Venstre
Høyre har bestemt seg for å akseptere datalagringsdirektivet (DLD). Høyre går med dette over en grense. Direktivet bryter med prinsippet om at du ikke skal overvåkes dersom du ikke har gjort noe ulovlig. Venstre står fast på sin liberale ideologi og tok derfor som første parti i Norge, allerede i 2006, klart standpunkt mot direktivforslaget. Vi mener DLD forrykker forholdet mellom staten og enkeltmenneskene på en måte som ikke kan aksepteres i et demokrati.
Det har ikke vært noen grunn til å ha forventninger til Ap, de har dessverre en historie basert på å tillate overvåking av befolkningen. Men vi er mange som trodde bedre om Høyre.
Høyre har ikke tatt hensyn til de kritiske merknadene som kom da Stortinget hadde høring om direktivet. Høyre har tilsidesatt alle faglige råd om personvernet og de har sett helt vekk fra næringslivets holdninger som har rommet kraftige advarsler mot direktivet. Hele IKT-miljøet i Norge har uttalt seg negativt om det Høyre nå ønsker å gjennomføre. Det har også et overveldende flertall av uavhengige, sivile faginstanser innenfor jus og teknologi.
Også presseorganisasjoner over hele Europa har advart mot DLD på grunn av inngrep i ytringsfriheten, den frie journalistikken og kildevernet. Norsk Journalistlag påpeker at dersom direktivet blir norsk lov kan myndighetene fange opp kommunikasjon mellom journalister og deres anonyme kilder. DLD kan også ramme personer som vil varsle om klanderverdige forhold i store bedrifter og offentlig sektor. Det hjelper ikke at Høyre nå uttaler: «For å beskytte kildevernet vil Høyre kreve begrensninger i adgangen til å avlytte telefoner/lokaler som brukes av journalister.» Begrense?! Enhver overvåking av journalister burde være en helt fremmed tanke.
Mange reagerer også på hvor usikker datalagringen vil være. Dette har sørget for at selv Forsvarsdepartementet har advart: «Slik informasjon har et stort potensial for misbruk hvis en trusselaktør klarer å ta seg inn i systemene hvor dataene lagres. Fra vårt ståsted vil det være meget bekymringsfullt hvis noen uautorisert får tilgang til disse dataene, og analyserer dem, slik at bevegelsesmønster og rutiner blir beslutningstakere eller andre nøkkelpersoner blir kartlagt.» Forsvarsdepartementet forslag til løsning er å skjerme personer «i spesielle funksjoner og stillinger — som ledere og saksbehandlere i departementer, Forsvaret, Etterretningstjenesten, Politiet og PST». Dette kan altså aktører som er opptatt av sikkerhet uttale.
Stortinget skal etter Høyres plan vedta direktivet 5. april. Vi vet at EUs egen evaluering av datalagringsdirektivet er beregnet å komme en uke senere. Høyre ser altså for seg at det er greit å vedta en sak som ikke engang er tilstrekkelig opplyst. Venstre og de øvrige partiene mot DLD, Frp, KrF, SV og Sp har gitt Høyre tilbud om å delta i samtaler om et nasjonalt kompromiss. Partiene ønsker bedrede regler enn i dag for å ivareta personvernet og tiltak for å styrke politiets evne til å bekjempe kriminalitet. Venstre har programfestet å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å få stanset innføringen av Datalagringsdirektivet i Norge. å bruke denne reservasjonsretten sitter ikke løst hos noen, men det er verdt å gjøre for å ivareta grunnleggende rettsprinsipper. Minimumskravene i Datalagringsdirektivet går for langt til å kunne kompromisse seg til noe akseptabelt.
Andre N. Skjelstad — fylkesleder i Nord-Trøndelag Venstre