Som vi skrev tidligere i vår, er saken om retten til å beholde gårdsnavn i adresser blitt sendt til kulturdepartementet.
Det mener Åse Birgitte Skjærli burde vært unødvendig.
— Leser man veilederen til forskriften til loven, står det at det ikke er et krav av navnet skal være fra en gitt tidsepoke. Dermed har kommunen brukt feil begrunnelse i sine avslag, sier Åse Birgitte til Raumnes.
Ta vare på gårdsnavn
I artikkelen Ta vare på eiendommens gårdsnavn skriver Landbruks- og matdepartementet at man som eier av et gårdsbruk har rett til å kreve å bruke gårds- og bruksnavnet som et adressetilleggsnavn til den offisielle adressen, også når eiendommen ikke har vanlig gårdsdrift.
— Bakgrunnen for dette er et ønske om å kunne ta vare på gårdsnavn av kulturhistorisk verdi, slik at disse kan komme i vanlig bruk som en del av den offisielle adressen, skriver departementet.
Bør nå være avklart
Åse Birgitte mener at det dermed ikke er noe juridisk grunnlag for å nekte noen med gårdsnavn av kulturhistorisk verdi å få dette som adressetillegg.
— Hvis det fortsatt er uklart, får vi få saken til behandling i kommunestyret slik at vi kan fatte et vedtak, sier Åse Birgitte.