For omtrent 70.000 år siden utvandret en liten gruppe mennesker på noen få hundre individer ut av Afrika. Denne lille gruppen mennesker skulle etter hvert spre seg til resten av verden og gi opphav til hele verdens befolkning.
Gjennom titusener av år har verden opplevd nye folkevandringer, der ulike folkeslag igjen har truffet hverandre, utvekslet kultur, kunnskap og gener. Uansett hvor i verden du er født, kulturbakgrunn og etnisk tilhørighet, så deler vi et felles opphav med hverandre.
Da jeg fikk forespørselen om å dele mine refleksjoner i Akers Avis Groruddalen, tenkte jeg at det i så fall måtte bli noe jeg ikke har skrevet om før i avisen. Men helt uten politikk blir det likevel ikke. Det handler i grunnen om mitt liberale syn på innvandring og kulturutveksling.
Mange Groruddøler kjenner meg nok først og fremst som førskolelærerkollega eller lokalpolitiker for Venstre. Utenfor Groruddalen er jeg mer kjent for mitt mangeårige kulturformidlingsprosjekt heimskringla.no, et prosjekt som i all hovedsak har til formål å formidle norrøn litteratur på internett. En sidegren av dette prosjektet er interessen for oldtidsminner, språk og kulturhistorie. Denne interessen for menneskets vandring og utvikling har vokst i takt med mine utallige besøk til førhistoriske steder og ikke minst formet mitt syn på det flerkulturelle samfunn. Det fortiden forteller oss, er at vi er alle innvandrere.
De første menneskene innvandret til Skandinavia da isen trakk seg tilbake for 11000—9000 år siden. Spor etter disse menneskene finnes over hele Norden. Det er ellers lite vi vet om hvem disse steinaldermenneskene var. Arkeologiske funn viser flere perioder med innvandring fra sør og øst, med nye skikker og en gradvis endring fra jegerkultur til jordbruk. Det er også i denne perioden, i overgangen mellom bondesteinalderen og bronsealderen at det indoeuropeiske folk, språk og kultur innvandret til Europa.
Gjennom hele bronsealderen, og senere folkevandringstiden og vikingtid gjennomgår Europa flere store kulturelle endringer og folkeforflytninger. Disse omveltningene, møtet mellom ulike folkeslag, religioner og kulturer er beskrevet i myter og sagn, i de norrøne fornaldersagaene, heltekvad og i Snorre Sturlassons Ynglingasaga, som bl.a. beskriver kongeslektens innvandring fra Asia til Skandinavia. Inntil nylig ble denne delen av Snorres kongesaga sett på som kun en myte. I 2007 ble det imidlertid tatt en DNA-prøve av Osebergdronningen som viser et slektskap til folkene i området rundt Svartehavet. Snorres historieskriving var kanskje ikke så feil allikevel?
Sporene etter Skandinavias tidligste innvandrere finnes over alt i kulturlandskapet, også her i Groruddalen. De eldste funnene etter menneskelig aktivitet i Groruddalen er rundt 7000 år gamle, og det er funnet flere steinalderredskaper fra den såkalte Nøstvettiden over hele dalen. Det finnes også fysiske kulturminner fra bronsealderen som bevitner en mer fast bosettelse, som gravrøysene på toppen av Røverkollen ovenfor Romsås og skålgropene på Stovner. I jernalderen opplevde Groruddalen igjen ny tilflytting der det ble ryddet plass til nye gårdsbruk. De mange stedsnavnendelsene på -tvet og -rud forteller om stor aktivitet i Groruddalen og etablering av nye boplasser i denne perioden.
I alle tidsperioder har det vært kontakt og kulturutveksling mellom mennesker over store avstander. Denne kontakten mellom menneskene har påvirket våre tradisjoner, praktiske ferdigheter, ideer og måter å tenke på, identitet og livssyn, og ikke minst bidratt til vekst, utvikling og velstand. Vår kultur er dynamisk og har vært i endring og utvikling til alle tider. De skandinaviske helleristningene fra bronsealderen forteller om kontakt og kulturutveksling mellom Skandinavia og middelhavsområdet. Den nordiske julefeiringen er et annet eksempel, der ulike tradisjoner og trossystemer har påvirket hverandre og over tid smeltet sammen.
Groruddalens befolkningssammensetning representerer framtidens Oslo, og i likhet med fortidens mennesker bør også vi benytte oss av det potensialet det flerkulturelle mangfoldet representerer, for å skape vår egen framtid. Det krever framtidsoptimisme og at en har et positivt syn på mennesket. Mennesket har til alle tider tatt steget inn i den ukjente framtiden for å søke nye muligheter, – og mulighetene skapes der mennesker møtes.
Jon Julius Sandal, prosjektleder for heimskringla.no, førskolelærer og Venstres førstekandidat til Bydelsutvalget i Bydel Grorud 2011-2015