Historien om Moritz Rabinowitz har blitt børstet støv av gjennom arbeidet til ildsjeler i den senere tid, nå sist gjennom den interessante biografien om han, skrevet av Arne Vestbø. I den anledning er det blitt foreslått å opprette et eget senter i hans ånd. Jeg tror det er en god ide.
Rabinowitz elsket Haugesund og haugesunderne, til tross for at byen hadde et ambivalent forhold til han. Men Rabinowitz var ikke bare glad i haugesundere, for Rabinowitz var et menneske like mye verdt uansett hvor det befant seg. Derfor engasjerte han seg med stor glød i spørsmål der han så menneskeverdet var under press. Han var en humanist og en verdensborger, og han ønsket en utvikling av en verden uten grenser, med felles valuta, der handel, likeverd og fredelig sameksistens rådde.
Rabinowitz holdt seg oppdatert på verdens utvikling gjennom reising og lesning. Mens de fleste i begrenset grad så alvoret i hvordan Europa utviklet seg utover på 1930- tallet, var Moritz helt klar i sine advarsler og forslag. I utallige brev og innlegg, til aviser, politikere, statsministre og til og med en president (Roosevelt), advarte han mot Nazi- Tyskland, og spådde både jødeforfølgelse og krig hvis ikke verden åpnet øynene og handlet!
Kanskje hvis flere hadde holdt seg like oppdatert, og vært like engasjert i vår fellesmenneskelige skjebne, både i Haugesund, Oslo, London og Paris, ville en sett og tatt på alvor utviklingen i Tyskland på 1930- tallet? Kanskje ville ikke Vestens ledere betraktet Hitler som en likemann, og inngått avtaler med han, helt frem til krigens utbrudd i 1939? Kanskje en kunne satt en stopper for mannen og ideologien som skulle koste så mange mennesker livet?
Kanskje en da fremdeles kunne tatt en tur innom "M. Rabinowitz" i Haugesund sentrum i 1976, kjøpt en dress, og tatt med seg en gratis leke hjem til barna? Kanskje en til og med ville fått et glimt av sjefen sjøl, gamle Moritz, sittende på kontoret, rynkete, men fremdeles med velfrisert bart i det smilende fjeset, alltid med kundens beste som motto, men litt for dårlig til bens til å ekspedere deg personlig. Og kanskje vi den dag i dag kunne tatt turen innom "M Rabinowitz" i sentrum, og kjøpt klær av hans barnebarn, Harry Reichwald, istedenfor at Harry som 3 — åring ble drept i konsentrasjonsleir sammen med sin mor Edith. Harry og Edith, som Rabinowits nektet å forlate, selv når tyskerne lette etter han, og livet hans stod på spill.
Historien om Moritz Rabinowitz er egentlig en historie som ikke tar slutt, men som omhandler noen som vi fremdeles kan lære av.
Som oss alle, hadde Moritz både sterke og svake sider, og det er lett å kjenne seg igjen i han. Men han hadde også en universell kjærlighet til mennesket, og han gav aldri opp kampen for de svake og undertrykte. Som jøde ble han selv undertrykt, og livet hans er historien om hvordan han holdt stand mot denne helt til overmakten ble for stor.
Dette er en kamp som vi alle bør sloss. Temaet er om mulig enda mer aktuelt i dag. Se hvordan vanlige mennesker ofrer livet hver dag i kampen mot undertrykkelse. Kampen for toleranse, likeverd, humanisme er en kamp som også Haugesund by kan være tjent med å vinne. Som kan gjøre Haugesund til en by der ingen er undertrykt.
Denne kampen er arven etter Rabinowitz, og det er Haugesund som har arvet den. Det er denne kampen et R — senter skal kjempe.
Et R- senter må bli til gjennom samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og det lokale næringsliv, som hadde de tetteste forbindelsene til han. Senteret bør være lokalisert på en av de adressene han hadde sitt virke på, og bygges opp med en historisk del, en undervisnings og debatt – del og en formidlingsdel. Denne siste skal, i Rabinowitz ånd, spre R- senterets budskap lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Senteret må ta imot skoleklasser, bedrifter, organisasjoner, fotballag, turister og andre besøkende — og la alle gå ut med inspirasjon til å spre disse verdiene.
Et slikt R – senter vil markere Haugesund som en by som har lært av historien, og som vi kunne bli enda stoltere av.