I årene etter 2005 har utviklingen fortsatt. Rikssynser 1, Arne Strand sier nå at “det er korridorpraten og taktikken som er selve politikkens vesen”. Rikssynser 2, Kyrre Nakkim følger opp med å si at “Høyres velgere ikke bryr seg om datalagringsdirektivet. Erna Solberg har først og fremst et problem med partiapparatet”.
De politiske kommentatorene er stort sett bare opptatt av hvordan politikerne “klarer seg”, om de vinner eller taper, om de er i form eller om de sliter. Politikkens innhold betyr mindre og mindre. Resultatet av en slik fokusering og svart/hvitt-tenkning betyr dårligere vilkår for det som egentlig skal være politikernes område: Jakten på de beste og mest gjennomtenkte og helhetlige politiske løsninger.
På valgdagen i september 2009 skrev vi her i denne spalten at “TV-kanaler og løssalgspresse har igjen klart å dreie fokus i valgkampen over til en personfokusert sirkusforestilling mellom Jens Stoltenberg og Siv Jensen, og senere Erna Solberg. Og hovedspørsmålet har vært: Hvem vil du, eller vil du ikke danne regjering sammen med? Ikke et ord om ideologi eller politiske prinsipper. Vi håper likevel velgerne klarer å se litt forbi personfokuseringen og ta stilling ut fra hva de mener om politikken. Mange er opptatt av taktisk stemmegiving – er det noen vits i å gi sin stemme til småpartier som Venstre?”
Nå i innledningen til en ny valgkamp håper vi at velgerne klarer å feie unna taktikkpraten, personfokuseringen og det lettvinte opinionsmålingshysteriet, og heller velge de politikerne som har det beste politiske innholdet og som evner å finne de gode løsningene. Valget skal stå om Alvdals framtidige løsninger.
Når det gjelder datalagringsdirektivet, så tror vi faktisk endel folk bryr seg, selv om Kyrre Nakkim ikke liker det. Venstre er mot dette direktivet, vi bryr oss faktisk om å vise motstand mot en overvåkningsstrategi som tar utgangspunkt i at staten egentlig bør vite absolutt alt om hva vi foretar oss til enhver tid.