Handlingsrommet for ad hoc-utvalgets arbeid er svært begrenset, så vidt jeg kan forstå:
Hvis "særlege grunnar" gjør at det kan være "særs urimeleg" at hele eiendomsskatten blir innkrevd, kan skatten reduseres eller ettergis av formannskapet (eiendomsskatteloven § 28). I lovens forarbeider understrekes at nedsettelse eller ettergivelse av rimelighetsgrunner bare er aktuelt rent unntaksvis, og at det som oftest vil være tilstrekkelig med utsettelse (§ 25.2). Som eksempel nevnes svekket økonomi som følge av inntrådt sykdom.
I prinsippet kan utsettelse med eiendomsskatten gis helt frem til skattyteren faller fra, dvs. at den belastes dødsboet (og frem til da pantesikres i eiendommen). Dette er systematisert i enkelte andre land, men ikke i Norge.
Finansdepartementet har uttalt at nevnte § 28 ikke hjemler generelt fritak for enkelte grupper, f.eks. alders- og uføreminstepensjonister, fordi det strider mot et alminnelig likhetsprinsipp på området. I juridisk teori har det vært litt uenighet om dette.
Da står man igjen med at den enkelte på individuell basis kan søke kommunen (formannskapet) om nevnte utsettelse eller nedsettelse. Det er ikke tilstrekkelig at man har lav inntekt; man må forutsetningsvis først bruke opp egen formue. Samme forutsetning ligger som kjent til grunn for tildeling av økonomisk sosialhjelp.
Et innspill til ad hoc-utvalget er at det foreslås at kommunen informerer på sin hjemmeside og i AAB om muligheten til å søke utsettelse eller nedsettelse med eiendomsskatten på individuell basis, samtidig som det generelt sies noe om de ovennevnte strenge vilkår (for å begrense antallet). Økonomisk sosialhjelp (kap. 4 i lov om sosiale tjenester i NAV) er som kjent en alternativ kilde og litt mindre byråkratisk enn å brette ut sin økonomi for formannskapet.
Andre kommuners (eventuelle) erfaringer kan nok sammenfattes temmelig kort…..
Dag Jørgen Hveem (V)