Kommentaren er gjengitt i sin helhet nedenfor:
Først av alt vil jeg kommentere det positive ved at Tønsbergs Blad fokuserer på de folkevalgtes godtgjørelser i sitt avisoppslag 7. mars. Det er bruk av offentlige kroner som fortjener 100 prosent åpenhet.
Etter min mening er det ikke bare et spørsmål om godtgjørelser, men også et spørsmål om vi skal ta oss råd til et demokrati hvor vi også har en bredde i de politiske beslutningene.
Ønsker vi et folkevalgt nivå med en til tre topp betalte politikere som f.eks. ordfører, varaordfører og opposisjonsleder, slik det er i flere kommuner, eller ønsker vi en bredde i representasjonen?
Jeg er ikke det minste i tvil om at det beste for et demokrati er at flest mulig er engasjert. Av den grunn mener jeg at flere skal ha en godtgjørelse som i det minste bidrar til at de verdsettes for sitt engasjement. Når godtgjørelse skal vurderes, må det nettopp sees på som en godtgjørelse — og ikke lønn. Jeg vil hevde at ingen, med sikkert et og annet unntak, går inn i rollen som folkevalgt fordi det gir penger.
Spørsmålet blir også om vi vil dyrke fram et lag av henholdsvis A og B-politikere eller om vi ønsker et bredest mulig engasjement. Når TB derfor i sin artikkel viser noen eksempler på godtgjørelser i kommune-Vestfold, viser det i grunnen ikke hele sannheten knyttet til godtgjørelser. Vi må se på hva som totalt utbetales i godtgjørelser og selvsagt må dette sees i sammenheng med kommunestørrelse og møtehyppighet med mer.
I dag er det er nok idealisme og et engasjement for utviklingen i de enkelte lokalsamfunn som driver det store flertallet av de som er engasjert i kommunalpolitikk. Dersom vi ikke skal ta oss råd til å honorere dette engasjementet, er jeg redd vi kan få en sammensetning av det folkevalgte nivået vi som innbyggere ikke vil være tjent med på lang sikt.
Hva som er et «riktig» nivå på godtgjørelser er derimot grunnlag for debatt, men alternativet til et vel fungerende lokaldemokrati tror jeg vel et fåtall ønsker seg.
Demokrati har også en pris.
Kåre Pettersen
Venstre