Ideologiske villfarelser i nærskoledebatten
Når tvang skal brukes for å oppnå politiske mål, bør det være et minstekrav selv for
sosialdemokrater at grunnene for å bruke den er gode. Nærskoleprinsippet har ført til utbredt misnøye, men argumentene som brukes for å beholde det bærer preg av ideologi på tomgang. "Vi vil at fabrikkeierens datter og fabrikkarbeiderens sønn skal kunne gå på samme skole", uttalte Karianne Tung (Ap) i 2009, og tegnet et bilde av norsk virkelighet som ville vært ganske treffende på 1880-tallet.
Utdanningsforbundet forsvarer ordningen, og hevder 17. februar at fritt skolevalg ikke har noe med fritt valg å gjøre. Fylkesleder Lisbet Strickert påstår at det "bare er elevene med høyt karaktergjennomsnitt som har et valg, resten står i kø for å komme inn på de plassene som blir igjen". Resultatet hevder hun er at "fritt skolevalg" åpner for en utvikling i retning A- og B-skoler.
Men skremmebilder blir meningsløse når det er en selv som har bevisbyrden. Fritt skolevalg har vært hovedregelen snarere enn unntaket i Norge, og en skal være over gjennomsnittet redd for forskjeller for å snakke om A- og B-skoler. Det er ikke, og har aldri vært slik at en får karrieremessige problemer fordi en har valgt å gå på Støren videregående og ikke på Strinda — og slik skal det heller ikke være i framtida.
"Fritt skolevalg" betyr at alle skal ha mulighet til å søke, ikke at det er en rettighet å komme inn på hvilken som helst skole. Strickert mener at det er urettferdig med et inntak basert på karakterer, fordi det er "slett ikke bare elevenes arbeidsinnsats som påvirker karakterene. Evnemessig utrustning, sosioøkonomisk og kulturell bakgrunn har også betydning". For meg å se koker dette argumentet ned til en ganske absurd forståelse av hva frihet er. Det norske samfunnet er tuftet på at bakgrunn ikke skal ligge noen til byrde, og skolen skal legge til rette for at alle skal få utløp for sine evner. Men det betyr ikke, slik Strickert synes å mene, at det skulle være en rettighet for meg å bli fylkesleder i Utdanningsforbundet, for eksempel. "Det er jo ikke min skyld at jeg ikke er egnet!"
En kan diskutere hvorvidt lovfestinga av rett til gratis skoleskyss innebærer en trussel mot nærskolene eller ei. Rogaland har fått dispensasjon fra denne ordningen, og det er noe vi burde kunne vurdere her òg. Nærskolen skal være utgangspunktet for videregående opplæring, og kvaliteten skal holde et slikt nivå at det ikke innebærer tapt læring å velge den framfor en annen skole. Hvis noen derfor ønsker å gå på en annen skole, kan det være elevene skal betale i det minste en del av prisen selv. Det ville være et enklere politisk grep i forhold til å innføre tvang for alle, som Arbeiderpartiet satset på.
Trond Åm
Politisk nestleder,
Trondheim Venstre