Utlendingeloven – Nok en stivbent tolkning av reglene?

Myndighetene har den siste tiden fått ekstra oppmerksomhet for håndtering av enkeltsaker knyttet til innvandring, særlig i saker der barn er en del av bildet. I et leserinnlegg i Tidens Krav 07.03.11 gir Ragnhild Helseth og Andreas Sandvik sitt syn til konsekvenser av innskjerpelsen i utlendingeloven, med henvisning til en aktuell sak i Kristiansund som har vært omtalt i media.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Leserinnlegg:

We are the world

Foto: juliaf, sxc.hu

Nok en stivbent tolkning av reglene?

Myndighetene har den siste tiden fått ekstra oppmerksomhet for håndtering av enkeltsaker knyttet til innvandring, særlig i saker der barn er en del av bildet.

Gjennom media er vi de siste dagene blitt kjent med situasjonen til familien Grødahl, der han er norsk statsborger og hun er av filippinsk nasjonalitet. Sammen har de et barn på ett år. Ekteparet har stått frem i Tidens Krav med sin beskrivelse av situasjonen. Utlendingenemnda har avvist søknad om oppholdstillatelse for mor med den begrunnelsen at ektefelle har hatt for lav inntekt.
Resultatet virker lite rimelig. Vi kjenner ikke saken på annen måte en gjennom avisen, og det kan godt være at saksbehandleren har fulgt reglene. I så fall mener vi at vi ikke bør ha regler som produserer slike resultater, med henvisning til en aktuell sak i Kristiansund.

Under nåværende regjeringen er regler for innvandring blitt innskjerpet. Dette skyldes med all tydelighet det trykk FrP har gitt Ap. Venstre i Stortinget har gitt klart uttrykk for sin uenighet i denne innstrammingen og stemt imot.

Kravet om inntekt ble økt da ny utlendingelov ble vedtatt, med den intensjon å hindre såkalte tvangsekteskap. Venstre stemte imot dette kravet, sammen med KrF, med den begrunnelse at det ville ha uønskede virkninger på andre saker.

Kravet om underhold har flere unntak, blant annet at det kan gjøres unntak når særlige menneskelige hensyn tilsier det. Det er altså åpning for å vurdere årsak til lav inntekt tidligere år opp i mot nå-situasjonen, og å se betydningen av å holde en familie samlet. Dette er ikke minst viktig av hensyn til deres felles barn.

Statssekretær Lønset opplyser at han venter på en rapport en av de nærmeste dagene fra Utlendingedirektoratet. Rapporten skal peke på eventuelle utilsiktede virkninger av regelendringene om økt krav til underholdsplikt. Vi ser frem til hva den viser av resultater.

Vi håper at myndighetene i fremtiden vil bli mindre stivbente i avgjørelser om enkeltsaker knyttet til Utlendingeloven. De må tørre å utøve større grad av skjønn enn det de har vist i det siste. Bokstavtro tolkning av reglene gjør det lettere å rydde i bunken av saker som skal behandles, men gjør det verre for de som rammes av en urettferdig behandling.

Ragnhild Helseth
Gruppeleder (V)

Andreas Sandvik
Bystyremedlem (V)

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**