Amta har i flere sammenhenger stilt spørsmål ved om et badeland blir for dyrt, og har gitt uttrykk for at et vanlig svømmebasseng bør holde.
Jacobsen mener det blir for snevert kun å betrakte anleggets bygge kostnad. Anlegget har også en inntektsside. Det avgjørende er hvilken driftsøkonomi som kan oppnås ved forskjellige investeringsnivåer.
-Et anlegg til 100 millioner kan være økonomisk være langt bedre enn et anlegg til 50 millioner kroner, sier han. Som på mange andre områder er det også her slik at gjennomtenkte, bredt appellerende grunninvesteringer lønner seg i lengden.
Plankomiteen for badeanlegget har innhentet opplysninger fra mange hold. Fra mange hold er det advart mot å bygge bare et ordinært 25 meters svømmebasseng. Blant behovene et bad bør dekke viser Jacobsen til følgende:
Barn, ungdom, voksne, og eldre for rekreasjon og helsebringende aktivitet
Svømmeopplæring for alle fra 0 til 100
Skolene; fra barnehager, til grunnskolen, til videregående.
Idretten; Svømming, stup, synkronsvømming, vannpolo, idrettsarrangementer
Alle typer bevegelseshemmede, revmatikere o.l.
Rehabilitering av syke og skadede.
Et allsidig badeland kan inneholde både konkurransebasseng, barnebasseng, kulper, stupebasseng, bølgebasseng, rutsjebane, motstrøms basseng, og terapibasseng med 34 grader. Det kan også være avdeling for trening, fysioterapi, og selvfølgelig kafeteria. Dette er inntektsbringende elementer som bidrar til en god totaløkonomi.
-Det snakkes ofte om de tomme svømmebasseng rundt omkring i landet, sier Jacobsen. Det er i all hovedsak anlegg uten annet tilbud til brukerne enn et firkantet basseng.
Les Jacobsens innlegg i Amta om badeland her…