Innbyggerne har i mange år etterlyst bedre løsninger for sortering og gjenvinning — og det med rette.
Utgangspunktet for denne saken er flere år med diskusjoner og utredninger for å finne en fremtidsrettet avfallshåndtering i Follo, som både gir høy grad av gjenvinning av ressursene i avfallet og enkle og brukervennlige systemer for abonnentene. Som tidligere styreleder i Follo Ren har jeg ofte vært frustrert over at det ikke har vært flertall for å utrede løsninger som tok bedre vare på næringsstoffene i matavfallet, slik at disse kunne tilbakeføres til jord. Det er godt kjent at fosforressursene i verden er svært begrenset, samtidig som verdens matproduksjon ikke holder tritt med befolkningsveksten. Å få sentrale næringsstoffer som nitrogen og fosfor tilbake til kretsløpet er en viktig forutsetning for å sikre verdens matproduksjon. I dag betaler vi flere millioner kroner til Oslo kommune for å bli kvitt denne viktige ressursen på forbrenningsanlegget på Klemetsrud. Til overmål har det våte matavfallet svært dårlig brennverdi sammenlignet med de andre fraksjonene i restavfallet, så energieffekten er lav. Dette er ikke en løsning for fremtiden.
I tillegg har det skjedd mye i denne sektoren i løpet av de siste 10-20 år. Der avfallshåndtering tidligere handlet om å bli kvitt et problem på enkleste måte, handler det i dag om å ta vare på ressurser med stor verdi. Gjenbruk og gjenvinning har blitt økonomisk lønnsomt, samtidig som det gir store miljøgevinster. Dette vil bare bli viktigere i årene som kommer. Kjetil Barfelt fra Ås FrP har skrevet flere leserinnlegg i både ØB og Ås avis der han slakter Kretsløp Follo. Han har et enkelt utgangspunkt, der miljøhensyn ikke tillegges noe vekt. Det som for andre er en investering i en fremtidsrettet ressurshåndtering, er for ham bare kostnader. Dette er velkjent retorikk fra FrP, men det gir dårlige løsninger for innbyggerne, både når det gjelder miljø og økonomi. Å videreføre dagens avfallshåndtering i Follo vil bety at vi fortsatt skal betale andre aktører i markedet for at de kan ta ut verdiene, mens innbyggerne bare sitter igjen med utgiftene over renovasjonsgebyret. Dessverre har mange hengt seg på denne argumentasjonen uten å kjenne til de analysene og alternative utredningene som er gjennomført i denne saken. I alt 11 forsknings- og utredningsinstanser har bidratt med delutredninger i prosjektet.
Styret i Follo Ren hyret for flere år siden inn konsulentselskaper med kompetanse på utredning av avfallsløsninger, men de forslagene vi fikk på bordet var gårsdagens løsninger. De foreslåtte modellene var utprøvd i mange kommuner og avfallsselskaper, men felles for alle disse var at de krevde svært mye egeninnsats av hver abonnent, og utsorteringen og kvaliteten på de kildesorterte fraksjonene var svært variabel. Alle de foreslåtte løsningene innebar at abonnentene måtte sortere all emballasje, enten i 3-5 ulike fargede plastposer for optisk sortering (som Oslo kommune har valgt) eller i 3-4 avfallsdunker ved innkjørselen (som f eks i Drammen). Både det forrige og det sittende styret og representantskapet har vært på studieturer i inn- og utland for å se på ulike løsninger som er i praktisk bruk.
Da forskere ved UMB tipset oss om den enkle sorteringsteknologien ved anlegget i Ludvika i Sverige, fikk hele saken et nytt løft, og dette ble starten på det prosjektet som har fått navnet Kretsløp Follo. Kretsløp Follo innebærer et mekanisk sorteringsanlegg (MBT) som sorterer ut matavfall og plastemballasje fra restavfallet, samt et utråtningsanlegg som produserer biogass til fjernvarme eller drivstoff, og kompost som kan nyttes som gjødsel og jordforbedring. Kretsløp Follo vil gi en sorteringsgrad som langt overgår de løsningene som er i bruk i Norge i dag. Ved sorteringsanlegget i Ludvika blir hele 90-100 % av matavfallet utsortert med denne metoden, og kvaliteten på sluttproduktet er svært bra. Til sammenligning gir systemer med sortering i egen dunk en utsortering på 55-75 %, og løsningen med fargede poser er helt nede i 45-60 %. Øvre Romerike avfallsselskap har hatt en løsning med fargede poser og optisk sorteringsanlegg siden 1998. Da styret i Follo Ren besøkte dem i 2007, hadde de gjennomført en plukkanalyse av avfallet. De var både overrasket og skuffet over at mindre enn halvparten av matavfallet ble sortert riktig, og de ville sette inn flere millioner kroner i økte informasjonstiltak overfor innbyggerne.
I tillegg til svært høy sorteringsgrad vil Kretsløp Follo gi en betydelig enklere løsning for abonnentene enn de fleste kildesorteringsløsninger. Når både matrester og plast kan blandes sammen med restavfallet, gir det betydelig mindre arbeid for innbyggerne, og vi sparer to ekstra dunker eller fargede poser i kjøkkenbenken. Til min store overraskelse argumenterte SV mot en slik forenkling da saken ble behandlet i kommunestyret i Ås. De mente det var viktigere at abonnentene sorterte alle fraksjonene selv, da dette har en "oppdragende" effekt på befolkningen. Dette standpunktet gjorde at de fant sammen med FrP i stemmegivningen, men av helt motsatt begrunnelse. Jeg håper politikerne i Ski og Nesodden i stedet velger å legge vekt på sluttresultater og økt gjenvinning når de skal velge avfallsløsning for fremtiden.
Av leserinnleggene i ØB kan det virke som om det er massiv motstand mot Kretsløp Follo, og at politikerne i Oppegård, Frogn og Ås ikke vet hva de har sagt ja til. Dette stemmer overhodet ikke. Prosjektet har i hovedsak blitt svært positivt mottatt blant de som har fått det presentert, stort sett med unntak av noen FrP- og SV-politikere. Det har også vært stor interesse fra andre kommuner og avfallsselskaper i regionen. Barfelt fremstiller anlegget som et høyrisikoprosjekt. Det er det heller ikke. Alle elementene bygger på kjent og utprøvd teknologi med gode erfaringer. Det er kombinasjonen av løsninger og den helhetlige håndteringen av flere fraksjoner som kan gjøre dette til et pionerprosjekt i Norge.
Det har vært noe diskusjon rundt kvaliteten på den komposten som vil komme ut fra biogassanlegget. Det er betryggende at Follo Ren har lagt til grunn svært nøkterne prognoser for inntekter på både kompost og biogass i saksframlegget. Analysene som UMB-forskerne har gjort av det utsorterte matavfallet fra Ludvika-anlegget har vist et overraskende rent produkt. Det samme gjelder de prøvene som ble tatt etter å ha sendt gjennom flere lass "Follo-søppel" på det svenske anlegget. Dette bekreftes også av tidligere plukkanalyser for restavfallet i Follo. Disse viste at det havner svært lite tungmetaller og andre miljøgifter i svartsekken vår. Follo Ren presiserer at det skal tas rutinemessige analyser av all kompost som går ut av anlegget for å hindre at farlige stoffer tilføres jorda. Hvilken status og anvendelse komposten fra Kretsløp Follo vil få, avgjøres av de krav Mattilsynet setter i sin forskrift for gjødselvarer og av Debios kriterier for gjødsel til økologisk dyrking. Vi får håpe de kravene vil knyttes til renhet på sluttproduktet, og ikke til kilde eller sorteringsmåte.
Barfelt skriver også at Klemetsrudanlegget er under utbygging og at de kan "forbrenne all søppel fra Follo i overskuelig fremtid". Jeg tror ikke Barfelt har fått med seg at Oslo kommune også bygger sorteringsanlegg (for fargede poser) og biogassanlegg. Forbrenningsanlegget vil få ledig kapasitet fordi mye avfall nå blir sortert og gjenvunnet i stadig flere kommuner. Brenning av verdifulle ressurser er en gammeldags løsning og er ikke bærekraftig. Klemetsrudanlegget skal i fremtiden bare brenne den lille andelen av avfallet som ikke kan gjenvinnes — forhåpentligvis både fra Oslo og Follo.
Jeg har vært miljøengasjert siden tenårene, og har kildesortert avfall og kompostert matrester i over 20 år. Jeg er likevel klar over at jeg hører til en liten, idealistisk gruppe av befolkningen. Idealisme er bra, men å bygge store samfunnsløsninger på "oppdragelse" og innbyggernes idealisme medfører risiko. Kretsløp Follo er en helhetlig løsning som gjør det enkelt for alle innbyggerne å være miljøvennlige i hverdagen, som bidrar til at de store avfallskategoriene blir resirkulert og gjenvunnet og som sikrer at vi som innbyggere høster gevinsten av at ressursene i avfallet vårt får stadig økt verdi. Å bidra til avfallsreduksjon, gjenvinning og ressursutnyttelse er også mål som er nedfelt i Ås kommunes Klima- og energiplan for 2009-2012. Kretsløp Follo er et riktig tiltak for å nå disse målene. Jeg oppfordrer også Nesodden og Ski til å gjøre positive vedtak om Kretsløp Follo, så vi slipper nye år med ørkenvandring. Nå er det på tide å bygge fremtidens løsninger — også i Follo.
Jorunn Nakken
gruppeleder i Ås Venstre