Regjeringen ofrer Hardanger

Venstre er svært skuffet over at regjeringen dropper planene om sjøkabel i Hardanger på tross av at utredninger har vist at det både er teknisk og økonomisk mulig.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Ola Elvestuen

Foto: Jan Kløvstad

– Dette er et massivt angrep på det klassiske naturvernet i Norge. Regjeringen ofrer Hardanger med kortsiktige løsninger i stedet for å investere i fremtiden. Utredninger har vist at sjøkabel både er teknisk og økonomisk mulig, sier Venstres nestleder Elvestuen

– Hardanger er et helt spesielt område både i norsk og internasjonal sammenheng og regjeringen burde ha skånt Hardanger for den type inngrep som luftspenn medfører, sier Elvestuen.

Hardanger er en av de får naturområdene i Norge må vurderes som noe helt unikt, og det krever derfor unike løsninger. At man hadde tatt helt spesielle hensyn i slike områder ville ikke ha lagt ytterligere føringer for norsk kablingspraksis

– Man kan ikke stole på Arbeiderpartiet i saker om klassisk naturvern. Partiet bryr seg ikke om å verne unik natur som den i Hardanger, sier Elvestuen.

Teknisk og økonomisk mulig med sjøkabel
Utredningene viste at det er teknisk mulig å legge en sjøkabel på strekningen Simadalen—Kvam, men de vil være dyrere og ta noe lenger tid. Utvalget anslo at den totale tidsbruken fra beslutning fattes til sjøkablene kan kobles til kraftnettet vil være mellom fire og ti år, med sju år som et realistisk anslag. Men utredningen viste også at man anser at det selv uten nye tiltak mest sannsynlig vil være få timer med ren effektknapphet de neste ti årene. Dersom linjen Modalen-Mongstad-Kollsnes er på plass innen 2016 og EVM kommer i full drift fra 2015, vil forsyningssikkerheten i BKK-området med stor sannsynlighet være tilfredsstillende det neste tiåret selv om Sima-Samnanger ikke er på plass fra 2012 slår utvalget fast.

– Venstre mener derfor at man kunne håndtert denne forsinkelsen gjennom å gjennomføre de anbefalte tiltakene i rapporten og satse på omfattende ENØK-tiltak og bedre strømstyringssystemer i Bergensregionen, sier Elvestuen.

Lofthus, Ullensvang, fjord, Hardanger

Foto: Erik-Jan Vens, Flickr

Unik natur
Estimerte investeringskostnader for både vekselstrøms- og likestrømsalternativene er ca 4 til 5 ganger høyere enn for en luftledning, og vil være i størrelsesorden 4.5 mrd til 5.6 mrd, avhengig av valgt teknisk løsning. Investeringskostnadene for luftledningsalternativet er estimert til ca 1 mrd..

– Kostnaden ville medført en marginal økning av strømprisen. Det er en liten pris å betale for å ta vare på en slik unik natur man har i Hardanger, sier Elvestuen.

Pionerprosjekt
Det anses som mulig å finne en akseptabel trasé for legging av sjøkabler, og naturtypene på fjordbunnen i Hardangerfjorden anses som relativt robuste. Det er sannsynligvis liten direkte fare for det biologiske mangfoldet i området. Anleggsarbeidet vil påvirke det marine økosystemet, men det forventes at denne effekten er relativt kortvarig. Avbøtende tiltak vil kunne bidra til å redusere miljøeffektene.

– Alt i alt pekte utvalgene på at det er teknisk mulig, at det er økonomisk mulig og at en utsettelse at oppstart ville vært håndterbar. En sjøkabel i Hardanger ville representert et pionérprosjekt. Utvikling av slik ny teknologi vil også være sentralt i forbindelse med elektrifisering av norsk sokkel. Vi hadde derfor i det lengste håpet at regjeringen ville ta til fornuft og gå for et sjøkabelalternativ, kombinert med målrettede tiltak for å bedre forsyningssikkerheten på kort sikt, sier Elvestuen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**