Politisk uttalelse vedtatt av Venstres landsstyre 26. februar 2011:
Venstre vil ha mer vindkraft. I tillegg til gode støtteordninger, må vindkraftprosjektene sikres støtte og legitimitet i de berørte lokalsamfunn. Vindkraftkommunene er i dag ikke sikret en andel av den verdiskapningen som deres vindressurser danner grunnlag for. Norge har et 100 år langt regime for vannkraft med ulike ordninger som ivaretar berørte lokalsamfunns interesser. Kommunene har lovbestemte rettigheter som gir dem en andel av verdiskapningen og kompenserer for de miljømessige ulempene ved en utbygging. Naturressursskatt, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft gir i dag vertskommuner for vannkraft stabile inntekter. Vannkraftutbygging har derfor i stor grad skjedd gjennom positivt samarbeid med berørte distrikter.
Evigvarende energiressurs
Venstre mener vindkraftutbygging har mange paralleller til vannkraftutbygging. Man utnytter en evigvarende energiressurs, i form av vannet som renner eller vinden som blåser. Ressursene må utnyttes der de befinner seg. I motsetning til fossile brensel, er vindkraftens og vannkraftens miljøproblemer av lokal karakter: Det er ingen utslipp til atmosfæren, men de fornybare energikildene innebærer nedbygde arealer og landskapsinngrep og kan forstyrre dyre- og fugleliv. Naturressursskatt for vannkraftanlegg ble utformet i 1996, og det stod et bredt politisk flertall bak ordningen. Venstre mener den prinsipielle argumentasjon Stortinget la til grunn for innføring av naturressursskatt på vannkraft for 12 år siden i aller høyeste grad er overførbar til vindkraft. Det er urimelig at lokal naturkapital stilles til kraftprodusentenes disposisjon uten godtgjørelse til berørte lokalsamfunn.
Må gjøres lønnsomt
Venstre mener imidlertid det er viktig at skatteordningene ikke gjør vindkraft ulønnsomt. En økt skattebelastning i dagens situasjon vil være et nytt hinder for utbygging av vindkraft. Venstre mener derfor at naturressursskattens utforming er ideell. For vannkraft er naturressursskatten utformet slik at den skatten som går til de berørte kommunene trekkes fra skatten som betales til staten. Dersom man ikke går i overskudd eller overskuddet er mindre enn naturressursskatten, kan fradraget trekkes fra i senere skatteår. Derfor utgjør ikke naturressursskatten en økt skattebelastning for utbygger, men er en vridning fra statlig til kommunal beskatning. Det er rimelig at staten på denne måten avser deler av sine skatteinntekter til kommuner som med sin natur bidrar til å nå nasjonale målsetninger om økt fornybar energiproduksjon.
God klimapolitikk – god distriktspolitikk
Venstre mener en tilsvarende ordning for vindkraftsektoren må utformes med nødvendige tilpasninger. Så lenge skatten utformes slik at den ikke medfører økte utgifter på utbygger, bør ikke en slik ordning være til hinder for mer vindkraft. Tvert imot vil utbygger bli møtt av mer velvillige kommuner, og dermed redusere et vesentlig hinder mot vindkraftutbygging i dag. Kommunene vil få langsiktige og stabile inntekter, som er lovfestede rettigheter og ikke gjenstand for forhandlinger.
Venstre mener en naturressursskatt for vindkraft vil være både god klimapolitikk og god distriktspolitikk. Utbyggere får tilgang til kommersiell utnyttelse av lokale vindressurser i et kraftmarked som i økende grad verdsetter fornybar, CO2-fri kraft.