Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen.
Dette er altså samfunnsdelens mandat og omfattende oppgave. Det første spørsmålet jeg stiller meg er hvorvidt vårt utkast til samfunnsdel svarer på oppgaven. Min oppfatning er at oppgaven løses " kun delvis".
Del 1 i Skiens utkast til samfunnsdel inneholder " Framtidsbilder og samfunnsutvikling". Innledningen består, slik jeg ser det, stort sett av ganske overflatiske selvfølgeligheter og reflekterer i liten grad innsikt og/ eller vilje til å identifisere verken de unike og positive særtrekk ved Skien langt mindre Skiensamfunnets utfordringer. Les selv! Innledningen framstår tilnærmet som en generell skryteliste, ikke som en analyse – og skiller seg således ut fra flere kommuners tilnærming til samfunnsdelen. I gjeldende Næringsplan for Skien finner man, etter min oppfatning, flere delanalyser som framstiller ønsket utvikling og villet framtidig situasjon på en langt mer reflektert måte.
Heller ikke under " Visjon og Framtidsbilder" finner jeg overordnede målsettinger beskrevet i forhold til hva som er dagens utfordringer. Visjonen "Den gode og inkluderende møteplass" er i beste fall velment, god og rund; men ikke videre ambisiøs, tydelig og retningsgivende for ønsket utvikling av og i Skien. Framtidsbildene inneholder gode og prisverdige tanker, men jeg assosierer i retning av skolestil snarere enn til en analyse av hovedtrekk og kjennetegn ved vårt framtidige lokalsamfunn vurdert med utgangspunkt i dagens situasjon.
Skiens nå- situasjon i henhold til trendbilder er således praktisk talt ikke belyst. Å ha innsikt i realiteter er ikke det samme som å være negativ pessimist. Jeg tenker at man må så avgjort innse realiteter skal man lykkes i å velge adekvate løsninger. Deretter må man i fellesskap arbeide målrettet for slik å styrke fortrinn, avbøte svakheter, reparere skader og i enkelte tilfelle radikalt endre retning. Etter å ha lest utkast til denne samfunnsdelen, er min personlige oppfatning at del 1 ikke er " to the point" ; den framstår i hovedtrekk som meget generell og kunne beskrevet nær sagt hvilken som helst by i Norge ( litt satt på spissen, men dog ) Jeg hadde ventet en mer analytisk tilnærming til lokalsamfunnets utvikling og slik at vår kommunes utvikling ble sett i lys av hva som kjennetegner dagens situasjon i Skien.
Jeg hadde forventet at man innledningsvis la fram det verdigrunnlag vi vil bygge vår kommune på — og som jeg tror et bredt flertall vil kunne enes om; slike grunnleggende verdier er etter mitt syn bærekraftig utvikling kombinert med vilje til å anerkjenne og respektere mangfold; menneskerettigheter og menneskeverd, felleskapsløsninger i samspill med individuell utvikling, mestring og ansvar
Det bør konkretiseres hva det vil innebære å basere kommunens politikk på slike verdier. Eksempelvis bør under fellesskapsløsninger og slik jeg ser det, slås fast at et kommunalt sikkerhetsnett ikke skal frata innbyggerne ansvar for og retten til å bestemme over egen livssituasjon og ta alternative valg. Samtidig skal vi være tydelige på at vi vil prioritere de av kommunens innbyggere som er særlig utsatt og som udiskutabelt er avhengig av et kommunalt sikkerhetsnett. Her tenkes særlig på barn som opplever omsorgssvikt, syke eldre som er hjemmeboende, innbyggere som er rusavhengige og / eller har psykiatriske lidelser. Dette vil medføre at flere kommunale og ideelle velferdstilbud for friske voksne må fryses og/ eller nedbygges til fordel for å oppnå mer velfungerende tjenestetilbud for de som trenger det mest.
Overordnede målsettinger bør i størst mulig grad være målbare. Eksempelvis bør befolkningsvekst være ambisiøs, anslagsvis 1,5 % per år. Dette får konsekvenser for barnehage — og skolepolitikk og for bolig og næringspolitikk som skal styres etter dette målet. På bakgrunn av kommunens nåværende veksttakt, må det meget målrettet innsats til for å realisere dette målet.
Jeg har lest flere bykommuners samfunnsdel. De innledes ofte med å beskrive kort det verdigrunnlag kommunen ønsker å legge til grunn for samfunnsutviklingen. Dette utdypes deretter for så å munne ut i en visjon som i sin tur følges opp av overordnede målsettinger. Noen kommuner har lyktes i å sette ord på sin visjon slik at den framstår både ambisiøs og realistisk — og inspirerende. Enkelte kommuner har lyktes godt i å beskrive sine målsettinger slik at de framstår både målbare, tydelige og retningsgivende. Ut fra overordnede målsettinger kan man drøfte strategier for hvordan målene skal / kan nås. Det vil selvsagt være ulike veier til målet, men det bør være mulig å enes tverrpolitisk om de grunnleggende strategiene, om " hovedveiene" , for så å holde fast på denne felles forståelse over tid. Realismen i planen vil deretter avhenge av våre politikeres og også vår administrasjons evne og vilje til å prioritere tydeligere og/ eller annerledes — og etterleve dette i praksis.
Jeg har store forventninger til kommunens samfunnsdel. Jeg anser den for å være et viktig og overordnet dokument; en plan som skal danne grunnlag for handling. Da må den oppfattes av lokalsamfunnet som en velbegrunnet, verdibasert og målrettet veiviser. Vi vil ikke ha " bare prat". Vi vet at Skien på enkelte områder har stått på stedet hvil og/ eller sakket akterut i forhold til sammenlignbare kommuner. Men vi vet også om områder hvor vi er i en god prosess og har lyktes godt. Og vi vet at Skien har uutnyttede muligheter. I kommuneplanens samfunnsdel ønsker vi det skal komme klart til uttrykk hvordan lokalpolitikere i mange år framover forplikter seg på å forvalte Skiens pund slik at framtidas Skien på viktige områder bli " hakket bedre" enn i dag ! Da må målene være tydelige og strategiene målrettede.
Jeg finner ikke gode svar på disse utfordringene i utkastet til samfunnsdel del 1. Har jeg lest forutinntatt og med skylapper på? Hva mener andre venstrefolk? Dette skal diskuteres på Skien Venstres gruppemøte i Rådhuset kl 18:00 den 14. mars; møt opp og bli med på diskusjonen. Vel møtt!
Signy Gjærum