– Venstre er krystallklare på at oppdrettsnæringa må være bærekraftig i et miljøperspektiv, men næringa står også overfor andre utfordringer, sa Tenden i Stortinget. – Det er behov for en mer effektiv havbruksforvaltning, både for å bidra til næringsutvikling slik at Norge kan utnytte sitt potensial for sjømatproduksjon, og for å sikre at vi får en lokalitetsstruktur som bidrar til at næringen best mulig kan håndtere fiskehelse og miljømessige utfordringer.
Innføre Trøndelagsmodellen
Tenden og Venstre mener den såkalte Trøndelagsmodellen bør innføres som regime i havbruksforvaltningen. Dette var en forsøksmodell som ble prøvd ut i Trøndelag, og som førte til nedsetting av saksbehandlingstiden. Modellen baserte seg på at Fiskeridirektoratet i kurante saker ble gitt fullmakter fra andre sektormyndigheter slik at fokus kunne være på de kompliserte sakene.
– Etter Venstres mening var denne modellen så vellykket at den nå bør innføres som et generelt regime, sa Tenden i sitt innlegg. – Samtidig bør forvaltningsreformen reverseres. Denne reformen medførte at fylkeskommunen fikk en sterk rolle i havbruksforvaltningen, og bidro til et ekstra forvaltningsnivå, som ikke akkurat kan kalles en forenkling i god Venstretradisjon.
Nei til maksgrense på laks
I takt med at havbruksnæringen har utviklet seg har det også blitt en sterk endring i teknologien rundt næringen. Nye tekniske standarder for havbruksanlegg har for eksempel ført til årlige investeringer på om lag en milliard i nye anlegg. Det gjør at næringen i dag kan ta i bruk lokaliteter som er mer utsatt, men som er bedre egnet for havbruk.
– Til grunn for valg av lokaliteter ligger det omfattende miljøundersøkelser og miljøovervåking. Dette gjør at næringen flytter fra områder som ikke gir gode nok betingelser for produksjon eller som ikke er godt nok egnet miljømessig, sa Tenden. – Venstre mener derfor at det ikke bør innføres maksimalgrense på antall laks i de enkelte anleggene. En slik maksimalgrense vil svekke muligheten for å få restrukturert lokalitetene, og tar ikke høyde for at store lokaliteter er et viktig redskap i arbeidet med å bygge en fremtidsrettet lokalitetsstruktur.
Forskningsmidler til laksenæringen
Det er i flere år nyttegjort store forsknings- og utviklingsinvesteringer på torskeoppdrett, men Tenden stilte spørsmål ved om det ikke ville det ikke vært mer formålstjenlig å bruke disse midlene på en videre utvikling av laksenæringen, og på forskningsbaserte tiltak for å utvikle gode løsninger med tanke på blant annet lakselus. – Når vi i tillegg vet at torskeoppdrett konkurrerer med laksenæringen om arealtilgangen, og areal anses som en viktig faktor for å få til gode miljøløsninger for havbruk, er ikke da en sterkere målretning mot laks mer samfunnsriktig bruk av både areal og forskningsmidler? spurte Tenden, som også etterlyste klarere klimamålsetninger for næringen.
– Oppdrettsnæringa er en godt organisert næring. Det burde derfor være fullt mulig for Regjeringen å gå i dialog med næringa for å få på plass en forpliktende avtale med klare mål, virkemidler og tidsfrister som adresserer de ulike miljøutfordringene man står ovenfor, sa Tenden. – Slike avtaler har man for eksempel fått til med fastlandsindustrien når det gjelder klimagassutslipp.