Bystyret har satt ambisiøse mål for skolen. Skolen i Haugesund skal være blant de ti beste i forhold til kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. Slik situasjonen er nå, er vi langt fra å klare dette målet.
Flertallet i bystyret viser ofte til hvor mye som er brukt på rehabilitering av skolebygg de siste årene når skolen er tema. Det dreier seg helt klart om store summer, men det viser ikke i hvilken grad man satser på skolen. Disse kostnadene er selvpåførte, og de er et resultat av tidligere tiders manglende vedlikehold.
Vi ønsker alle at våre barn skal ha et godt arbeidsmiljø når de er på skolen. De viktigste faktorene for en god skole ligger dog ikke i bygningsmassen. Internasjonal forskning slår fast at læreren er den viktigste enkeltfaktoren i forhold til elevenes læring.
Når flertallet i bystyret nå har redusert driftsbudsjettet for skolen med 56 millioner kroner de neste fire årene, er det grunn til bekymring. Dette tilsvarer mellom 25 og 30 lærerstillinger hvert år. All verdens forbedringer av skolebyggene kan ikke veie opp for dette.
Venstre var det eneste partiet i bystyret som prioriterte skolen ved budsjettbehandlingen i høst. Langt på vei reverserte vi rådmannens forslag til innstramminger. I løpet av de snart fire årene som er gått av denne valgperioden har vi konsekvent prioritert skolen i våre budsjettforslag. Dessverre er vi alene om å satse på skolen i dagens bystyre.
I debattmøtet som foreningen Samtid arrangerte på Høvleriet tidligere i vinter, beroliget ordføreren undertegnede med at den vedtatte nedskjæringen kun tilsvarte det Haugesund kommune bruker mer på spesialundervisning enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Ved å redusere utgiftene til spesialundervisning til gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner, ville man ha dekket inn reduksjonen i driftsbudsjettet.
Dette er en grov forenkling av sammenhenger. Behovet for spesialundervisning forsvinner ikke gjennom et budsjettvedtak. Elever som mottar spesialundervisning har alle vedtak som ikke kan overprøves av et flertall i bystyret. Et overordnet mål om å bringe kostnadene i tråd med et gitt gjennomsnitt, endrer ikke disse vedtakene.
Den manglende satsingen på skole vil derfor måtte ramme både ordinær undervisning og spesialundervisning hardt. Særlig bekymringsfullt er det at budsjettreduksjonen vil gå ut over muligheten til tidlig innsats. Man sager altså over den greina man sitter på.
Allerede før budsjettvedtaket i høst, brukte Haugesund kommune færre årstimer pr. elev til ordinær undervisning, enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. Av 40 kommuner i vår gruppe kommer Haugesund på 36. plass for skoleåret 2010/11 viser tall fra Grunnskolens Informasjonsssytem (GSI).
På tross av økte budsjetter for 2010, ble årstimetallet pr. elev redusert inneværende år.
Dette vil nødvendigvis forsterke seg de neste årene. Da vil vi oppleve at skolen i mindre grad blir i stand til å oppdage og å sette inn tiltak for elever som trenger tidlig innsats.
For å dekke inn budsjettreduksjonen må skolene også la være å sette inn vikarer, redusere timetallet med lærer til dem som mottar spesialundervisning, samt redusere lærertettheten i mange av de ordinære undervisningstimene. Vi kan også se langt etter en systematisk kompetanseheving for lærerne.
Venstres visjon for skolen er en skole for kunnskap og like muligheter. Dessverre er vi i Haugesund bystyre alene om å la visjoner få praktiske konsekvenser. Gode ønsker og fagre ord må følges opp med handling.
Venstre har gjennom mer enn 125 år arbeidet for en stadig bedre skole, både nasjonalt og lokalt. Vi vil også i den kommende bystyreperioden arbeide systematisk og målrettet for å gi våre barn et best mulig utgangspunkt når de i framtiden skal overta ansvaret for byen vår. Det er det det hele egentlig dreier seg om.