Trua dyrearter
Dagens rovdyrbestander er små, og i biologisk forstand kan vi vanskelig hevde at de er levedyktige. Spesielt ulv og bjørn er i følge Norsk Rødliste 2010 like truet som før. Også jerv og gaupe er rødlistet, selv om bestanden ligger noe høyere enn de politisk vedtatte bestandsmålene. Men på grunn av den geografiske nærheten til Sverige — som har mye større bestander av disse dyra enn vi har i Norge — er det naturlig at tettheten av ulv og bjørn blir større i Sør- og Nord-Trøndelag enn i fylker som ligger lenger unna riksgrensa. Dette må vi lære oss å leve med på godt og vondt.
Ulv tar lite sau
Ulv og de store rovdyrene er et tema som engasjerer, men dessverre er det mange påstander i debatten som mangler faglig forankring. For Venstre er det helt avgjørende at vi legger forskning og fagkunnskap som grunnlag for rovdyrpolitikken i Norge. Et av forskningens hovedpoeng, som ikke så ofte er fremme i debatten, er at sau som blir drept av ulv i Norge i liten grad er et resultat av de nasjonale bestandsmålene. Skadene blir stort sett forårsaket av innvandrede ulv fra østlige områder i Sverige, og en mer bærekraftig ulvestamme i Norge ville, paradoksalt nok, gjort det langt lettere å kunne tatt ut disse enkeltdyrene som gjør stor skade.
Lavere konfliktnivå
Venstre mener derfor at det er mulig å ha flere rovdyr i Norge, og samtidig ha et lavere konfliktnivå enn man har i dag. Et grep vil være å endre erstatningsordningene for tap av husdyr og tamrein til forhåndsutbetaling i områder der rovdyrutfordringen er størst. Dette vil gi større insentiver til skadeforebygging og bedre driftstilpasninger. Det er bedre å premiere dyreeierne som greier å holde beitedyra sine i live, enn å betale for døde dyr. Venstre mener også det vil være klokt å gi økonomisk kompenasjon til kommuner med stor rovdyrtetthet, slik at de kan støtte tiltak som bidrar til mindre tap av husdyr og tamrein.
Gode erstatningsordninger
Selv om vi vet at ulver som lever i revir gjør liten skade mot sauenæringen, er det er ikke til å komme bort fra at enkeltbønder og enkeltkommuner opplever negative konsekvenser som en følge av rovdyrpolitikken. Derfor må man i de områdene det er tettest bestand av de store rovdyrene bruke mer offentlige midler både på forebyggende tiltak i form av rovdyrgjerder, gjeting etc., og i form av omstillingsstøtte til landbruket. Venstre ser det ikke som noen ulempe at en del husdyrbrukere legger om sin landbruksvirksomhet. Tvert i mot vil Venstre at det gis økt støtte til omstilling i de mest rovdyrutsatte områdene. Målet må være at slike tiltak skal medføre en betydelig reduksjon i tap av husdyr. Belastningene slik de er nå, både for de som driver husdyrhold og ut fra hensynet til dyrevelferd, er ikke akseptable.