For et par uker siden ble en kvinne fra Eritrea og hennes 10 måneder gamle datter hentet av politiet på asylmottaket i Ytre Arna for uttransportering til Italia. Kvinnen som lider av krigstraumer og depresjon reagerte med panikk og sterk angst da hun ble pågrepet på asylmottaket.
Personalet på asylmottaket vurderte barnets omsorgsituasjon ut i fra mors psykiske reaksjon og med tanke på uttransportering til Italia som høyst utrygg. Det var tydelig at kvinnen i denne situasjonen hadde mer enn nok med å ta vare på seg selv, og som kjent har Italia et svært dårlig mottaksapparat for asylsøkere. Personalet valgte derfor å be barnevernet gripe inn overfor det 10 måneder gamle barnet. Svaret fra barnevernet var imidlertid at de ikke kunne foreta seg noe.
Det er på ingen måte ønskelig å gjøre barnevernet til part i en utsendelsessak eller gi barnevernet fullmakt til å stoppe et vedtak om utsendelse. Likefullt må det erkjennes at barnvernet har et universelt ansvar for alle barn med opphold i kommunen. Når det oppstår en situasjon som denne på asylmottaket i Ytre Arna, burde barnevernet i det minste kunne gjøre en faglig vurdering av barnets omsorgssituasjon og om nødvendig gripe inn med akutt midlertidig omsorgsovertakelse dersom det ut fra en faglig vurdering viser seg å være korrekt fremgangsmåte.
Interpellanten kjenner denne saken kun fra media. Likefullt virker det mildt sagt bekymringsfullt at et barn kan uttransporteres til Italia i en slik situasjon. Det er kjent at andre barn som har blitt returnert til Italia har endt opp på gaten.
Et barn har ifølge barnekonvensjonen rett til å få sine egne behov individuelt vurdert. Et barn skal ikke ensidig ansees som et anheng til sine foreldre.
Det er svært bekymringsfullt dersom det er en fastlagt praksis fra det kommunale barnevernets side å konsekvent ikke gripe inn overfor barn som skal sendes ut sammen med sine foreldre, selv ikke når det ut fra isolerte barnevernfaglige vurderinger er korrekt å gripe inn. Politiet eller UDI har ikke kompetanse til å vurdere om et barns akutte omsorgsituasjon er godt nok ivaretatt. Hvis det er slik at det er praksis at barnevernet konsekvent ikke gjør faglige vurderinger overfor barn i denne kategorien, må det kunne stilles spørsmål ved om barnas rettigheter blir tilstrekkelig godt ivaretatt i Bergen kommune.
Spørsmål
1.Hvilket ansvar har det kommunale barnevernet overfor barn i asylmottak som skal uttransporteres sammen med sine foreldre?
2. Hvilken fullmakt har det kommunale barnevernet til å gripe inn overfor barn som skal uttransporteres og er det fastlagt praksis å ikke gjøre barnevernfaglige vurderinger overfor barn i denne kategorien?
Forslag
1. Byrådet legger frem sak for bystyret om det kommunale barnevernets forpliktelser i henhold til barnevernsloven og barnekonvensjonen overfor barn som har opphold i kommunen, men som skal uttransporteres som konsekvens av et utvisningsvedtak.
2. Byrådet henvender seg til regjeringen og ber om å få retningslinjer for hvordan det kommunale barnevernet skal forholde seg når omsorgssituasjonen til barn som skal uttransporteres fremstår som utrygg.
Idun K. Bortne
Venstre