I Finnmark Venstre er man sterkt kritisk til at kommunene stadig pålegges oppgaver de ikke har økonomi til å utføre. Krisesenterloven som trådte i kraft den 1. januar 2010, pålegger kommunene å sørge for et krisesentertilbud. De aller fleste kommuner har inngått et interkommunalt samarbeid, for å bli i stand til å gi et slikt tilbud.
Fra 1. januar 2011, bidrar staten kun med 20% av kostnadene for hvert enkelt krisesenter, mot 80% av kostnadene før 2011. Dette har medført at flere små kommuner er kommet i en situasjon der merkostnadene er i størrelsesorden en halv million kroner eller mer. Staten gir riktignok et økt bidrag til kommunene, som ikke er øremerket, men som tilsvarer bare ca 20% av den enkelte kommunes merkostnad.
Hvert enkelt krisesenter kan også risikere å måtte ta inn klienter fra andre kanter av landet, uten at det gis noen form for økonomisk kompensasjon for dette. I verste fall kan det medføre økonomiske belastninger for det enkelte krisesenter, som medfører konsekvenser for eventuelle behov fra eierkommunene.
Det er tvingende nødvendig at det fastsettes en finansieringsfordeling mellom stat og kommune, som kommune kan leve med.
Finnmark Venstre har en klar formening om at staten må bidra med 80% av kostnadene for hvert enkelt krisesenter.