Meningsinnlegg av Franziska Wika:
Retten til å ytre seg anonymt har også lange tradisjoner i Skandinavia. Administrasjonsreformatoren Johann Friedrich Struensee opphevet i 1770 forhåndssensuren og skjult identitet for forfattere av trykt skrift ble akseptert. England, Nederland og Sverige som hadde en relativt fri presse, hadde forbehold i lovgivningen i forhold til f.eks. anonymitet og æreskrenkelser. Ettersom man etter kort tid så konsekvensene av Struensees forordning, ble deler av den tilbakekalt. Allerede i 1771 måtte forfattere som ønsket å ytre seg anonymt, finne en boktrykker som var villig til å sette sitt navn og rykte i pant for ytringene. Ideen fra Struensees tid om at minst én ansvarlig person for en ytring skal kunne identifiseres, er prinsippet som ligger bak dagens, så vel det særlige redaktøransvaret som kildevernet.
I noen tilfeller, som f.eks. varsling av kritikkverdige forhold, kan det av hensyn til kildens trygghet mot represalier være påkrevd å benytte seg av muligheten til å være anonym. I Norge er ytringsfriheten grunnlovfestet og loven skal gi meningsytreren beskyttelse. Dette gjør anonymitet i debattinnlegg til en stor grad unødvendig.
Pressens Faglige Utvalg har anbefalt at leserbrev som inneholder angrep på navngitte personer, bedrifter osv, bør undertegnes med fullt navn. Det vil heve saklighetsnivået på debatten fordi det ikke blir så lett å “strø” om seg med beskyldninger og påstander når man må fremstå i full offentlighet. Hovedregelen om bare å trykke leserbrev som er undertegnet med fullt navn, vil dessuten styrke avisens integritet fordi avisen slipper å bli utsatt for beskyldninger om den bruker anonyme leserinnlegg for å fremme egne synspunkter og interesser. Personvernkommisjonen mener at det er viktig for personvern i mediene at den omtalte til enhver tid har et ansvarssubjekt som kan kontaktes for å få løst personvernkrenkelser i minnelighet, eller som kan gjøres strafferettslig eller sivilrettslig ansvarlig dersom krenkelsen ikke kan løses på annen måte (NOU 2009 — individ og integritet).
Hvor skal svaret for anonyme angrep sendes? Å svare på anonyme innlegg er som å trene seg i skyggeboksing mot en anonym makt.
Rana Blad vurderer å kreve fullt navn også på de som skal delta i nettdebattene. Ønsket er å heve debattnivået på nett. Det blir spennende å følge hva konklusjonen blir.
Internett er et ytringsunivers som vi kan velge å bruke som våpen eller verktøy. Ranablad med sin redaktør i spissen bidrar å sortere det kaos “Internett Big Bang” har utløst for ytringsfriheten.
Flere aviser og NRK burde følge Ranablads eksempel. Dere er herved utfordret!
Franziska Wika
Nordland Venstre