Villet politikk
Det handler om en villet regjeringspolitikk om ytterligere innstramming i norsk flyktning- og asylpolitikk, med en formidabel støtte fra Frp. Fellestrekkene for disse arbeidstakerne er at de har hatt skattekort i 2010, har vært i arbeid og har betalt skatt. På dette grunnlaget har de forsørget seg selv og sin familie. Mange har tatt opp lån og fått innvilget kommunale startlån. De har også andre fellestrekk. De er mennesker på flukt. De har kommet til landet som asylsøkere og fått avslag på oppholdstillatelse. Forholdene i hjemlandene kan være så uholdbare at disse menneskene er såkalt ureturnerbare. De kalles papirløse, hvilket betyr at de er statsløse mennesker.
Arbeid i viktige samfunnsområder
Vi har hørt om de papirløse i årevis. Det er uklart hvor mange dette gjelder. Det har vært hevdet at bare gruppen ureturnerbare flyktninger er på flere tusen personer. Jeg har undret meg over hvor disse menneskene har vært og hvordan de har skaffet seg inntekter da de er så å si uten rettigheter. Sannsynligvis er det slik at de fleste har vært i ordinært arbeid innen transport, renhold og i andre viktige samfunnsområder. En ordning som Norge har tillatt.
Venstre mener at disse menneskene må få lov til å arbeide og forsørge seg selv mens de er i landet. Det er urimelig å frata dem verdigheten som arbeid og økonomisk selvstendighet representerer. Staten har fått inn flerfoldige millioner kroner i skatteinntekter i 1015 år gjennom det regjeringen karakteriserer som ulovlig arbeid. Hvordan kan staten legitimere sin rett i å ha mottatt skatteinntekter fra noe som er ulovlig?
Vi står overfor tre hovedutfordringer
1. Vi må endre norsk flyktning- og asylpolitikk slik at den lever opp til den humanistiske arven vi burde etterstrebe, i Nansen-året 2011
2. Venstre har fremmet åtte forslag vedrørende de papirløse på Stortinget. Blant andre: regulariseringsordning for de som har bodd lenge i landet, særlig vurdering av forholdene for barna, som er helt uskyldige satt i en håpløs situasjon, og en analyse av norsk asylpolitikk i lys av menneskerettighetene. Det siste burde i det minste alle partier i anstendighetens navn kunne slutte seg til, slik at vi får kunnskap om holdbarheten av norsk politikk i lys av de internasjonale standarder vi har forpliktet oss til å følge
3. Vi må utstede skattekort for 2011 til alle som hadde skattekort i 2010, og gi disse menneskene tilbake verdigheten og den økonomiske selvstendigheten til å forsørge seg selv. Hvis vi ikke gjør dette kan vi stå overfor en sosial katastrofe, der regjeringen har skrevet under på at det skal eksistere en sosial underklasse i Norge uten rettigheter.