Tidsbrukutvalget ble nedsatt i 2008. Resultatene fra utvalgets arbeid ble presentert i en rapport i desember 2009, og stortingsmeldingen Tid til læring ble godkjent i statsråd i juni 2010.
For lite forpliktende
– Det er mye bra i Tidsbrukutvalgets rapport, og det er fint at vi har fått en mulighet til å diskutere tidsbruk i skolen i sin fulle bredde på Stortinget. Likevel synes jeg at stortingsmeldingen — som er regjeringens oppfølging av utvalgets arbeid — generelt sett er for lite forpliktende, sier Skei Grande, som også har vært saksordfører for meldingen.
Skei Grande peker blant annet på at det i Tidsbrukutvalgets rapport blir løftet frem tre tiltak som etter utvalgets mening vil innebære "vesentlige offentlige bevilgninger", nemlig etterutdanning av lærere, økt voksentetthet og økt bruk av andre yrkesgrupper i skolen.
– Meldingen gir ingen konkrete lovnader om økt statlig innsats på disse områdene, annet enn en oppfordring til skoleeierne (kommunene) om å prioritere dette. Det synes jeg er altfor svakt, all den tid vi vet hvilke økonomiske rammer kommunene har å forholde seg til sett i forhold til øvrige lovpålagte oppgaver i skolesektoren, sier Skei Grande.
Byråkratikutt
– Etter å ha gått høyt på banen for å bedre tidsbruken i skolen hadde jeg håpet at de rødgrønne partiene ville være med på sette et forpliktende måltall for hvor mye byråkratiet i skolen skal reduseres. Det er bra at alle nye tiltak i skolesektoren skal "tidstestes" før de iverksettes, men det er definitivt også et behov for å ha en skikkelig opprydding i det jeg mener er den reneste "forskriftsjungelen" i skolen, sier Skei Grande.
Hun viser til at Venstre har foreslått å etablere et partssammensatt og uavhengig "regelråd" som skal gjennomgå nye og eksisterende regler på skoleområdet, i den hensikt å redusere skolebyråkratiet gjennom å identifisere og fjerne unødvendige regler, forskrifter og rundskriv.
– Ordningen er inspirert av en tilsvarende ordning man har i Sverige, men der er den knyttet til administrativ forenkling for næringslivet. Vi mener den kan være svært nyttig å prøve ut også på skoleområdet, sier Skei Grande.
Konkret mål
I tillegg foreslår Venstre å innføre et konkret mål om 25 pst. kutt i skolebyråkratiet. Regjeringspartiene gikk i mot begge forslagene i innstillingen.
– Jeg er skuffet over at de rødgrønne ikke er villig til å forplikte seg mer med hensyn til å redusere byråkratiet i skolen. Vi er nødt til å gi læreren mer rom for å være lærer, og da er det helt nødvendig å rydde opp i alle skjemaer og regler som omgir læreren i skolehverdagen, sier Skei Grande.
Andre yrkesgrupper
– Det er også bred politisk enighet om at flere yrkesgrupper må inn i skolen, men heller ikke her kommer regjeringen med noen konkrete tiltak som kan bidra til å frigjøre tid for lærerne, sier Skei Grande.
– Mange lærere blir pålagt å utføre en rekke "tilleggsoppgaver", eksempelvis ordinære vaktmesteroppgaver, følging til skoleskyss, matservering, administrative oppgaver og medisinering. Det mener jeg er helt feil, og typiske eksempler på oppgaver læreren IKKE skal gjøre. Her kan andre yrkesgrupper bidra, utdyper Skei Grande.
• Les innstillingen her.
• Les referat fra debatten her.