Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund, har en lengre kronikk i Dagsavisen (3/2), der han redegjør for fellesforbundets høringsuttalelse til Stoltenbergutvalget. Han skriver godt om forebygging og behandling, og Venstre er enig med Politiets Fellesforbund i mye.
Sprøyterom
Men Johannessen redegjør også for forbundets nei til tiltak for skadereduksjon, slik som sprøyterommet. Johannessen vil stenge sprøyterommet, og avfeier spørsmålet om heroinassistert behandling. Han skriver: «Da hjelper samfunnet dei til å oppretthalda sin destruktive livsstil, i staden for å hjelpa dei ut av misbruket. Me meinar ei slik holdning signaliserar at samfunnet har gitt opp å hjelpa dei over i eit verdig liv.» Da reagerer vi sterkt. Dette er retorikk vi kjenner igjen fra de siste 30 åras mislykkede ruspolitikk. Det er på tide å få debatten over i et mer konstruktivt spor enn det Politiets Fellesforbund legger opp til. Det er på tide å slutte å se skadereduksjon og behandlingsfokus som konkurrerende tiltak, og å se det som det er: tiltak som utfyller hverandre.
Heroinassistert behandling
Vi er enige med Stoltenbergutvalget og ønsker forsøk med heroinassistert behandling. Det vil alltid være rusavhengige som har vært til mange behandlinger flere ganger uten å lykkes, og for dem kan legeordinert heroin være et virkemiddel for bedret helse og økt livskvalitet. Det er mennesker som ikke kan gjennomføre eller ønsker behandling nå, men som har behov for tiltak som kan gjøre hverdagen bedre. For akkurat disse vil heroinassistert behandling kunne hjelpe. De står ikke i valget mellom behandling og videre avhengighet, sprøytene blir satt i dag: vi som samfunn kan velge hvordan det skal skje.
Lukke øynene?
Noe av de samme argumentene kan framføres for sprøyterommet. Mange rusavhengige bruker sprøyter allerede i dag. Johannessen velger å lukke øynene — og har en innbitt tro på at å gjøre hverdagen vanskelig gjør livet bedre. Det er vi sterkt uenige i. Gode skadereduserende tiltak bidrar til at sosialtjenesten og helsevesenet er til stede der folk er, dette er ikke å gi folk opp, men å ha et helsevesen for alle. Det skulle da egentlig bare mangle. Det har vært en prioritert oppgave for Venstre i Oslo å holde sprøyterommet åpent. Nå blir også åpningstidene lengre, slik at tilbudet blir mer tilgjengelig.
Skadereduksjon
Det som er krevende med debatten rundt Stoltenbergutvalgets rapport, er at det i debatten ser ut som om heroinassistert behandling er det eneste diskusjonspunktet i norsk rusomsorg. Det er en viktig debatt, men den bør ikke skygge over de andre store grepene som må til i rusomsorgen.
Først: Det trengs gode skadereduserende tiltak for dem som lever i avhengigheten. Det må være nok akuttavrusningsplasser for dem som ønsker å bli rusfrie. Venstre ønsker en garanti for behandling etter akuttavrusning innen 24 timer. Det klarer de i Stockholm, da er det mulig her.
Ettervern
Det må være nok behandlingsplasser. Dagens køer er en skam. Og vi trenger en oppgradering av ettervernet. Alt fra medikamentfrie institusjoner til booppfølging for LAR-pasienter og god tilgang på utdanning. Personer som ønsker å kvitte seg med en avhengighet burde kunne spasere på rød løper inn i behandlingsapparatet, i stedet for dagens situasjon der personer som ønsker behandling blir avvist og satt i kø.
På tide å handle
Regjeringen har gjort lite for landets rusavhengige, og slipper unna med det. Det er synd for alle rusavhengige, deres familier og venner som merker på kroppen at vi har et behandlingsapparat som ikke fungerer. Stoltenbergutvalget er en bra start, men nå er det på tide å handle.
.