Hei Arvid Skage

Jeg kjenner ikke deg annet enn gjennom leserinnleggene som trykkes av deg i lokalavisen og regionavisen, men jeg setter pris på at du engasjerer deg så ettertrykkelig i samfunnsspørsmål som du gjør. Du valgte en noe overraskende form for kommunikasjon med meg, gjennom debattsidene i RHA, men jeg er glad for at du «tok kontakt».

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Rebekka Borsch

Rebekka Borsch
Foto: privat

Jeg kan forsikre deg om at jeg ikke er farlig i det hele tatt, bare engasjert og utrystet med kvass penn, akkurat som deg.

Jeg vil gjerne svare på ditt spørsmål om fattigdom og Venstres politikk. Som tidligere medlem vet du kanskje at Venstre har et sterkt engasjement for å støtte opp under de svakeste i samfunnet. Venstres førsteprioritet er å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. I sitt alternative statsbudsjett 2011 har Venstre derfor omprioritert 2,2 milliarder kroner for å få til en ordentlig fattigdomsbekjemping.

Arbeid mott fattigdom

Veien ut av fattigdom for svært mange henger sammen med muligheten til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Venstre vil ha en målrettet satsing for å få personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne ut i arbeidslivet bl.a. gjennom økte bevilgninger til universell utforming, traineeplasser i offentlig sektor, redusert uføregrad (for å kombinere uførhet og arbeid) og omprioritering av 3000 tiltaksplasser fra ordinære plasser til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Venstre vil også øke prosentsatsen i minstefradraget i lønnsinntekt fra 36 til 38 prosent, noe som utelukkende vil komme de med lave inntekter (under ca 205 000 i samlet årsinntekt) til gode. Et annet tiltak er å redusere de offentlige forsinkelsesgebyrene med 25 pst. De som er hardest rammet av de offentliges rimelig aggressive gebyrpolitikk er i all hovedsak gjeldsofre og fattige som sliter med å betale regninger til det offentlig i tide.

Forstår reaksjonen
Med bakgrunn i ditt engasjement for de fattige, forstår jeg din reaksjon på politikerlønninger, i hvert fall delvis. Det kan fort virke urimelig å øke bevilgninger og samtidig skjære ned på kommunale tjenestetilbud. Men saken er mer innfløkt enn som så. De fleste fritidspolitikerne (og det er kommunepolitikere stort sett) "tjener" ikke ei krone på vervene sine, tvert om. Godtgjørelsene er, hvis man regner dem om til timelønn el, ikke mer enn en delvis kompensasjon (noen unntak finnes selvsagt). Derfor reagerte jeg på at du skar "alle over en kam" i din kritikk. Skal man få folk til å engasjere seg i fritiden på vegne av andre, må det kompenseres litt for det. Men nok om det.

Du behøver på ingen måte å krype til korset, uenighet er en viktig ingrediens i samfunnsdebatten. Og litt kjeft må alle som engasjerer seg, tåle. Tro meg at jeg får min del, og det er helt greit. Vi kan gjerne fortsette "samtalen" vår ved anledning, for eksempel via e-post eller telefon?
Rebekka Borsch, leder Røyken Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**