Skei Grande viser til at Venstre allerede i inneværende års statsbudsjett har startet denne opptrappingen og foreslått å bevilge 125 mill. kroner til formålet. Regjeringspartiene stemte mot forslaget når budsjettet ble behandlet for noen måneder siden. Skei Grande lanserte løftet om en styrking av skolehelsetjenesten i en tale til Venstres landsstyre allerede i oktober 2010.
Vil gå i spissen
– Venstre vil gå i spissen for et løft for den norske elevhelsen. Vi er klare for å bevilge mer penger. Jeg mener at målet må være 1000 nye helsesøstre, kuratorer og psykologer i skolen de kommende fire årene. Samlet vil det koste en halv milliard kroner. Det er en satsing som de som sliter fortjener og det er samtidig et målrettet tiltak for å hindre dropout, understreket Skei Grande.
Hun etterlyser handling fra regjeringen allerede i Revidert nasjonalbudsjett som kommer i mai.
– Det er en gåte for Venstre hvorfor regjeringen ikke satser mer på helsesøstertjenesten, særlig når vi ser hvor dårlig det står til med helsesøstertilgangen på enkelte skoler, understreker Skei Grande.
Behov for nasjonalt løft
– Den tiden skolehelsetjenesten har til rådighet per elev er så liten at vi i mange kommuner snakker om minutter. Skolehelsetjenesten trenger et nasjonalt løft, fordi en helsesøster kan fange opp signaler om mistrivsel, skader og psykiske belastninger på helt andre områder enn lærere, sier Skei Grande. Hun mener skolehelsetjenesten en viktig del av skolen, men også en viktig del av sikkerhetsnettet i velferdsstaten.
Tre viktige faktorer
Skei Grande trekker fram tre viktige faktorer knyttet til å styrke skolehelsetjenesten:
• Forebyggende helsearbeid: Skolehelsetjenesten skal legge til rette for god helsemessig livsførsel, og tidlig fange opp symptomer på helseproblemer. Slik unngår man med enkle grep at mange blir langvarige pasienter senere i livet.
• Sosial tilstedeværelse: En skolesykepleier kan på helt andre områder enn lærere, fange opp signaler om mistrivsel, skader og psykiske belastninger. Barnevernet er avhengig av god kommunikasjon med skole og helsetjeneste. En styrking av begge tjenester er derfor viktig for å hindre at unge faller fra på grunn av sosiale problemer. Koordinering mellom barnevern, skolehelsetjeneste og skole må bli langt bedre.
• Lærernes arbeidssituasjon: Lærere opptrer i dag ikke bare lærere, men også sosialarbeidere og byråkrater. Det er ikke slik Venstre vil ha det, og vi er enig i Tidsbrukutvalgets rapport som etterlyser tiltak for å frigjøre tid til lærernes kjernefunksjoner. Læreren skal ikke slutte å være en sosial omsorgsperson, men en styrking av skolehelsetjenesten kan frigjøre mer av lærernes tid til å være lærer.