I år er det 95 år siden den første kvinnen ble valgt inn i det som den gang het herredsstyret i Nes.
Ledet arbeidet med Lillerommen
Det var Louise Riis Bøhn, som sto på Venstres valgliste, som fikk æren av å bli den første kvinnen til å ta plass i herredsstyret på Lillerommen. Det skjedde seks år etter at kvinner fikk allmenn stemmerett ved kommunevalg, og tre år etter at Riis Bøhn hadde ledet arbeidet med å pusse opp herredshuset.
At Lillerommen har det utseendet det har i dag, er mye takket være Riis Bøhn. Det var nemlig hun som i 1913 kontaktet arkitekt Arnstein Arneberg og sørget for at han fikk oppdraget om å utarbeide en plan for ombyggingen og moderniseringen av Lillerommen.
Kjempet for likestilling
Louise Riis Bøhn er blitt kalt en foregangskvinne i Nes og en kvinnesakspionér i Norge. Hun var opprinnelig dansk prestedatter, født i 1858, men kom etterhvert til Nes, hvor hun raskt sørget for å sette sitt preg på bygda.
Hun var involvert både i kulturlivet og skoleutviklingen i bygda, men det er kanskje arbeidet med likestillingsspørsmål hun vil bli husket best for.
I 1903 stiftet Riis Bøhn Nes kvinnesaksforening i 1903, og tolv år senere samlet hun alle kvinnesaksforeningene i bygda i et felles forum, Nes kvinneråd. Gjennom disse organisasjonene kjempet hun for kvinners rett til likestilling, både for loven og i opinionen.
Gjorde seg sterkt gjeldende
Men Riis Bøhn kjempet altså ikke bare en teoretisk kamp — hun endte også opp med å vise bygda hva kvinner duger til. I følge bygdeboka «kom hun til å gjøre seg sterkt gjeldende i denne mannsforsamling» som var herredsstyret.
Portrettet av Riis Bøhn henger i dag utenfor formannskapssalen i Nes rådhus. Det er malt av kunstneren Johanne Borgen, og ble gitt i gave til kommunen av Nes kvinneråd i 1975.